Fiskemarkeds dagen

Jeg lovet vel en liten historie om fiskemarkedet.

Om du skal ha ferske, dvs ferske fersk fisk må du på fiskemarkedet i Negombo. Og har du ikke vert med på dette, ja da har du gått glipp av noe stort. Lørdags morgen, søndag og mandags morgen er de store dagene for handel av fisk. Negombo er vel som å regne for fiskehovudstaden i Sri Lanka.

Roshani og jeg hadde vår måndelige tur ned for å handle inn fisk og der får en se litt av vert.

Skulle ønske noen ganger lukt kunne overføres til bilde for det kan bare ikke beskrives, men prøv det. Der kommer vi ned, og minst 1 km på avstand fra markedet møter en sterk fiskelukt deg. Det er ikke en stank men et resultat av årelang fiskehandel og spretting av  fisk.

Der rett bak gamle fortet og fengslet i Negombo ligger markedet og på en handels dag, da yrer det av mennesker. For oss som er natives er dette morsomt. Vi går rundt, og ser først og ser hvem av disse fiskedamene som har best fisk. Samtidig som du spør kiyada? Hva koster det på lokal språket. De fleste vet vel nå at jeg er gift med Roshani men likevel går jeg et stykke bak så hun kan i det minste prøve å få den lokale prisen. Og om jeg kommer er det ikke usannsynlig at prisen går opp noen få rupier, men jeg kan svare for oss om så må. Og mye moro er det. Krangling på prisen og til slutt får en det en vil ha.

Du finner torsk, reke,laks og andre mer eksotiske fisker.

Vi har også aliert oss med ei lokal dame som vet hva vi vil ha, så på forrhånd har hun gått runden og funnet fisken for oss og det hjelper betraktlig.

Når du så har funnet fisken du vil ha, går du til den delen av fiskemarkedet der de kutter opp fiske for deg så  slepper å gjøre det selv. Og der står det en kø forrand. Og der står det 3 nok så små barske menn, meget mørke i huden med lang kniv, for de kan dreie kniven. Tar kniven, hiver fisken opp på bordet og setter igang. Iløpet av veldig få sekund er fiske flodd, fillitert og renset for deg. Og her er det ikke latmannskap, men her går det kjapt i svingene, eller skal vi si raskt for seg med knivene. Må inrømme at tanken slo meg: Hva om de var litt uhelidg og jobbet for fort med den skarpe kniven som hugger til? Når du så har gjort dette er det som regel rekene til slutt.

  

Når du så går fra markedet, kommer den en strøm av mennesker rett imot deg. For strømmen går i begge veier. De som skal til og de som går.

Jeg elsker gamle biler og idag var jeg heldig. Er den ikke fin?