JUNI HILSEN 2009

Vi står forrand sommeren for dere og vi i Sri Lanka står for ved døra og ser inn i en ny tid. Krigen er over og hva vil fremtiden bringe.  Freden er endelig her, 200,000 plus flykninger oppe i Vavuniya samt en menneskelig katastrofe og mangel.

Men mitt oppe i dette får vi oppleve at vi får stå i den største av alle ting. Å få produsere for Sri Lanka, trykke tamilske Ny testamenter og vi ser at det kunne ikke ha vert mer tidsaktuelt enn nå.

Mai måned var en måned vi fikk oppleve store ting med Herren. Han gav oss klare bønnesvar, med tanke spesielt for .papir arbeidet med barna.  Han gav oss personen som nå hjelper oss med dette papir arbeidet. Det er en tung prosess å gå igjennom, men Herren har åpnet dører som vi aldri ville ha sett.

I slutten av april kom endelige svaret fra den norske stat. Da ringte Trygve fra Den Kongelige Norske ambassade og sa at Elizabeth Svendsen nå var registrert i Det Norske Folkeregisteret. 2 uker senere ringer Trygve igjen og forteller at nå kan jeg hente passet av Elizabeth. På dette tidspunktet hadde vi jobbet sammen med denne personen som hjelper oss med papir arbeid for Sithma, Nethmi og Roshini så vi så at denne siden gikk det fremover. 15.mai ringer pappa og forteller: Nå står Elizabeth oppført som NORSK (AMEN TIL DET) med Svend som far, Roshini som mor OG at Svend Svendsen er : JA, GIFT MED ROSHINI .Jeg bare ropte et høyt HALLELUJA i telefonen noe som sikkert ikke var kjekt for pappa som var i andre enden. Men 2 års tungt arbeid er endelig over. Vi startet, men hadde feil i papira juni 2007. Så har det gått frem og tilbake, MEN da vi fikk det igjennom falt en viktigbrikke på plass i mitt liv. Nå er jeg ikke bare gift i Sri Lanka, men også i Norge. Dette gjorde godt å få på plass.

Mai er den store Budhist måneden for da feirer en fødselen og døden til Buddha. Han ble født den ene dagen og døde like greit dagen etter, dvs med noen års mellomrom da.

 

Og det er fra mitt tros sted trist å se all denne tilbedingen av Buddha, men det er ET FOLKELIV. Og jeg må si den kveldn kjørte Roshini og jeg igjennom Colombo og det var gøy. Folk var ute i gatene, og dfet var et eneste folkeliv fra ende til annen. Det som normalt tar 1 time og 30 min fra svigerforeldrene tok 3-4 tilmer, men den moroa vi fikk se mye.

 

Det ble ikke mindre lite folkeliv da 18-20.mai krigen endelig ble avviklet og 20.mai ble Prabhakaran knerta og da eksploderte landet i glede. Nyheten begynte å tikke inn om morgenen og da det gikk opp for menneskene var de glade, og jublet. Raketter, fyrverkeri og annen smalt over alt. T.o.m nå 2 uker etter opplever vi dette. Det er ikke til å komme bort fra at jeg var glad. Endelig var en mann som har gjort så mye ondt mot hele øya m.m. 

Jeg skal ikke begi meg inn på de politiske aspektet av denne siden, siden dette er dynamitt som det er, men Sri Lanka trenger mye forbønn og visdom fremover. Be at de gamle såra blir helbredet. Jeg traff en buddhist. Han hadde en bror som var i hæren som ble drept.  Han hadde feiret seieren, men likevel. Han hadde ikke fred i denne saken. Hate til Shan var der fortsatt. Be for Shan!

Det var også en annen feiring som vår familie feiret enda mer enn krigens slutt. Vi hadde 17.mai lagt opp til at vi skulle hjem til den norske ambassadør Tore Hattrem og møte andre nordmenn. Det fikk vi gjort og tidelig om morgenen dro vi til Colombo og hjem til den hærskapelige ambassadør boligen og tok del i 17.mai feiring. Som tradisjonen tro, norsk til en viss grad har en tog, pølse i lompe, vafler med krem, is og brus og boller og kaffe. Den skulle ha vert norsk, men det la ingen demper.  Jentene hadde med seg sin gode venninne Shanåli og vi var da 6 totalt i bilen. Kanskje litt trangt, med tanke på at det var 4 i baksete og 2 framme i vår lille Nissan Mars, men det gikk bra. Alle jentene er så små enda at det gikk fint. Etter å ha lekt, spist alt for mye søte saker dvs pappa Svend hev inn på en hel del også. Så gjorde vi noe som er utradisjonelt på 17.mai. Vi gikk på shopping senter og shoppa klær for jentene og så dro vi hjem. Jentene var i stor humør etter å ha fått nye klær.

Dagen ble avsluttet i badebassenget hvor vi meldte oss inn i og det har blitt til stor suksess i hjemme vårt. Det er populært å være med familien Svendsen til svømmebassenget. Det har akkurat den samme effekt i Sri Lanka som i Norge. Leker, slipper seg løs og har det gøy. DE store barna også!

Vi sente akkurat nå i dag 5.juni ut 8000 Tamilske ny testamenter som skal deles ut til ikke-kristne. Må disse få komme til åpne mennesker. Be for dem som skal dele dem ut også.

Opp i alt dette som vi opplever med krig, fred, glede og mye mer. Er det et bibelvers som kommer til meg. Fra 1.korinter brev. Kjærligheten utholder alt, tåler alt. Men der er et vers: Kjærligheten tar aldri slutt. La meg legge til. Har en Jesus vil en tåle alt, utholde alt, og en tilgir og en vil aldri slutte å elske sin neste. Jeg ser at sinhalesere og tamiler i guds forsamlinger elsker hverandre og min bønn er. Må denne kjærligheten få en smittende effekt over til resten av øya også.

Gud er ALTID GOD.

Hilsen SRI LANKA

 

Svend