Historie: Hvordan jeg ble en elegant mann.

"Du må gjøre noe med stilen din" sa Trude en dag mens hun sto foran speilet på badet og gredde seg. Det hadde hun gjort i flere minutter nå, og det lange, lysbrune håret hennes var så vakkert som det kunne få blitt. Hun elsker å gre håret, og det gjør ikke meg noe - jeg elsker å se på.

"Hva mener du?" sa jeg, "er det noe galt med den?" Jeg sto bak henne, klar til å legge tilbake børsten og gi henne ansiktskremen - erfaring tilsa at det var en dum ide å ikke være på plass.

"Nei, du er kanskje litt rufsete. Min mann bør være en nystrøket gentleman - folk bør kunne si 'han der er et ekte mannfolk som vet hvordan han skal kle seg'"

Hun smilte forførende i speilet og ventet på min reaksjon. Jeg stusset - nå var jeg virkelig i villrede. Vangligvis pleier hun å utsette slike avgjørelser til hun har valg ut en strikk til hestehalen sin, og først da kan jeg finne ut akkurat hva hun vil. I tillegg sto jeg like bak henne, og når man står bak Trudes kropp, med de faste og fine lårene og rumpe, slanke, velskapte armer og håret som jeg ikke får priset nok, da er det vanskelig å tenke klart.

"Kanskje - kanskje jeg skal shine meg opp litt?" stotret jeg fram. Hun snudde seg, la børsten fra seg (jeg tok meg av den øyeblikkelig) og begynte å gå rundt meg. "Etter at jeg begynte å sende deg på helsestudio har du fått en vakker kropp" sa hun og lot langfingeren gli fra nakken og ned på rompa mi. Jeg kjente jeg begynte å bli stiv, og tok etter henne. Men et lite vink, 'frys'-tegnet kaller hun det, stoppet hun meg, og jeg lot armene henge - disse tingene skjer mer og mer automatisk.

"Du barberer deg ofte...", en munn var forsiktig nær haka mi ".. og klipper deg til stadighet...", en hånd børstet luggen min ved fra øynene "... så det er ikke det." Hun latet som om hun tenkte seg om: "Jeg vet det! Du trenger noe ordentlig pene klær. Hva sier du til det?"

Når jeg er frosset kan jeg bare svare på direkte spørsmål, og jeg svarte at jo - det kunne kanskje være en ok ide. "En smoking" sa hun, "en dyr, fin mandig smoking. Høres det bra ut?" "Vel," svarte jeg "etter at vi kjøpte den nye bilen burde vi kanskje spare litt?" Da lo hun - og så godt som jeg kjente Trudes latter visste jeg at det ikke lovet godt. "Da setter jeg deg på en diett bestående av havregryn og vann de neste tre ukene - da blir ikke denne utgiften så stor!"

Vel, der hadde jeg gått i baret igjen - at jeg aldri kan lære meg å være enig i forslagene hennes. Hun gikk bort til hestehaleholderen og da ble jeg veldig oppmerksom. Vær så snill - la det bli svart idag! Eller rød, rød er jo alltid best, men med denne nye ideen hennes hadde svart passet bedre.

Selvfølgelig måtte det bli grønn: kravstor, utålmodig og sær. Hun slapp strikken forsiktig over ereksjonen min, en ereksjon jeg hadde hatt omtrent kontinuerlig siden hun tjoret meg fast til baksetet på russebilen sin den gangen for nesten ti år siden. Jeg visste med meg selv at hvis jeg ikke kom hjem med et kvalitetsplagg i kveld, ville jeg angre på det - hvorfor jeg absolutt måtte skaffe meg et slikt, det visste jeg ikke, det trengte jeg ikke vite.

Der sto jeg, forvirret og kåt, mens hun kledde på seg. Ingen kler på seg så sakte som Trude når hun har lyst til å plage meg litt, og ingen lider så mye som meg da. Men tilslutt ble hun ferdig, bare hestehalen manglet. Hvordan hun løfter strikken fra 'knaggen' sin er et kapittel for seg, men en gang da jeg var i stand til å tenke nogenlunde sammenhengende hadde jeg målt tiden til å være tre og et halvt minutt. Tre og et halvt minutt med myk silke som beføler ereksjonen din, traktert av en mester på området, det er noe jeg ikke unner min verste fiende.

"Tid for frokost!" deklamerte hun og forsvant ut baderomsdøra. Jeg var frosset, og ble stående. Så mye hadde jeg da lært. Tiden gikk. Hvis hun ikke kom tilbake snart, ville jeg komme for sent på jobben. Elevene hadde ikke noe imot det, men administrasjonen - det var en helt annen ting.

Hun kom tilbake med en bolle med havregryn akkurat som hun hadde lovet. Jeg var sikker på at jeg måtte finne på noe helt spesielt for ikke å leve på det i tre uker framover.

Hvis du noen gang har prøvd å spise en bolle tørr havregryn, så fort du kan fordi du må rekke første time, ja da vet du at det ikke er lett. Om du tar med at jeg satt på knærne og ble matet med skje mens Trude satt over meg og lo så hun holdt på å ramle av badekrakken, er det nesten umulig. Etterpå fikk jeg lov til å drikke av springen.

Men jeg rakk faktisk jobben den dagen, utrolig nok. Eller kanskje ikke. Trude elsker å plage meg på alle mulige måter, og spesielt når hun bruker den grønne strikken, men hun gir meg ofte en fair sjanse: hun er jo glad i meg.

Jeg underviste o-fag, norsk, engelsk og matte den dagen, sov gjennom et kjedelig møte - og skyndte meg ned i byen for å gjøre ærendet mitt. På et par timer hadde jeg vært innom flere eksklusive butikker enn det som burde være tillatt for en som lever på lærerlønn. Men jeg hadde mine ordrer, og da var det bare å punge ut.

Jeg bestemte meg tilslutt for en liten godbit til 7,000.- kroner. Den så ut som alle andre smokinger - pingvinantrekk, men jeg synes stoffet i bukse og jakke var stivere og svartere enn andre jeg hadde prøvd, og sløyfa var mykere og mer glinsende. Og jeg tok meg ærlig talt godt ut - James Bond kunne ikke vært mer gentleman. Jeg forsikret meg om at det gikk an å bytte, med en grønn strikk kunne man aldri være sikker. Jeg investerte i en hvit, tynn silkeskjorte (også veldig dyr), ny skokrem (dyrere enn de skoene jeg pleier å kjøpe) og en bukett røde roser (ikke så dyre, og alltid en god ide) og satte kursen hjemover. Jeg var stolt over meg selv, nå hadde jeg en sjanse til å opparbeide meg litt goodwill. Hvis ikke - åh herregud! Hvis hun kom hjem uten at middagen stod klar på bordet! Jeg løp de fem hundre meterne fra bussen og hjem. Et bedre måltid (jeg hadde rukket det) og en bukett roser (en suksess) satte Trude i godt humør. "Har du kjøpt smokingen allerede! Få se!" Jeg viste henne den, og hun klappet i hendene: "Den er kjempefin! Ta den på." Jeg dro av meg genseren og skulle til å dra skjorta over hodet. "Nei, nei" lo hun, "du kan da ikke ha t-skjorte under ei sånn skjorte. Ta den av deg. Nei forresten, ta av deg alt først." Jeg smilte lykkelig mot henne, jeg elsker å vise meg fram for henne, elsker å se på at hun beundrer eiendommen sin. Jeg strippet, sakte, men ikke for sakte - hun måtte ikke bli utålmodig. Øynene hennes fulgte smoking-buksa da jeg heiste den oppover. Så sukket hun - "Greier du ikke gjøre noe uten å bli stiv?" Jeg svarte ikke, hva kunne jeg si? Isteden kneppet jeg skjorta og dro på meg jakka.

Hun kommanderte meg til å snu meg rundt, bøye meg forover, bakover, til siden og studerte meg fra alle retninger og posisjoner. "Jøss" sa hun, tydelig imponert, "jeg hadde aldri trodd at en lærer i grunnskolen skulle kunne ta seg så bra ut". Jeg takket for komplimentet, inne i meg var jeg overlykkelig.

"Det er kanskje på sin plass å gi deg en liten belønning", bemerket hun og frøs meg. Hun forsvant ut på badet, og jeg skalv nesten av spenning. Jeg sier nesten, for jeg har da lært meg disiplin av Trude. Jeg var overlykkelig: jeg hadde vært en flink bisk, og nå skulle jeg belønnes.

Da hun kom ut, så jeg med en gang at hun hadde tatt på seg et tykt lag med lebestift. Vanligvis bruker hun lite eller ikke noe sminke, og det setter jeg pris på, men akkurat da syntes jeg det var en glimrende ide: det passet gost når jeg var så stivpyntet. Hun stilte seg opp foran den lammede kroppen min, og jeg kunne lukte en eksklusiv parfyme: min favoritt. Hun hvilte hodet mot brystet mitt et øyeblikk, og malte som en katt - forsatte hun sånn burde hun skifte strikk til den rosa tenkte jeg. Men Trude ville ikke vært Trude hvis hun ikke var ute etter å gjøre ugagn: hun beveget det høyre låret sitt (se de for deg: lange og deilige i silkelongs) fram og tilbake over ereksjonen min. Men jeg visste hva hun pønsket på: Hun var ute etter at jeg skulle bli overmannet av begjær og bevege underlivet mitt framover. Kun en ting holdt meg tilbake: vissheten om at det aldri ville bli noen belønning på meg hvis jeg gjorde det.

Hun stoppet bevegelsen med låret og så opp på meg. Har jeg fortalt deg om øynene hennes? De er store og blå, krystallklare og med lange vakre øyenvipper. Hun la armene sine rundt nakken min, og kysset meg så svakt på munnen at jeg egentlig nesten ikke burde ha lagt kjent det. Men det gjorde jeg: det brant grusomt. Så kom tungen hennes ut, og listet seg inn mellom de to øverste knappen på skjorta mi. Trude er en mester når det gjelder å skape store reaksjoner med små berøringer, og jeg hikstet inne i meg. Samtidig med at hun tok for seg åpning for åpning nedover skjorta, gikk hendene hennes i langsomme sirkler over ryggen min: det roet meg ikke akkurat ned.

Da det var slutt på knapper, tok fingrene hennes turen ned på rompa mi: de masserte og befølte etter tur. Munnen nærmet seg den store finalen: hun hadde allerede fått tak i glidelåsen med tennene, og dro den uendelig varsomt nedover. Så stiv som jeg var da, trengte ikke ereksjonen min mer overtalelse og spratt ut: hard og glinsende. Hun skvatt til, men satte i å le med en gang. Så ble hun stille: hva kunne hun finne på nå? IKKE PUSTE! IKKE PUSTE! IKKE PUSTE!

Hun pustet. Varm luft. Kald luft. Ovenfra. Fra siden. Trude! Det var som n øm bris gjennom hårene mine. En orkan på den våte kuppelen. Stå stille! Ikke et knyst, ellers er det over. Trude! Fingrene hennes, håret hennes - hestehalen med den grønne strikken, munnen hennes - nesten nesten nær. Trude, min Gudinne: Vær nådig!

Hun var nådig. Hun tok ereksjonen min og lot meg komme på en måte som ikke kan forstås av menn som får bestemme selv. Og jeg takket henne, min Gudinne, og jeg renset smokingen min og jeg spiste havregryn i tre uker. Men belønningen min overstrålte slike bekymringer - en belønning som kun tilbys elegante menn i smoking.