| The Dubliners | : News | : History | : In Person | : Discography | : Club | : Lyrics | : Sitemap |
| : Gallery | : Sounds | : Archives | : Tourdates | : Tracklist | : Said | : Links | : Credits |
Concert review The Rocky Road to Dublin
Back to reviews
The
Dubliners
| From: Teknikrus, May 9th 1996 |
| By: Jarand Fjell |
| Concert: Veita Scene, Trondheim |
| April 18th 1996 |
Den 18. april ble Trondheim gjestet av en legendarisk irsk folkemusikkgruppe på en utsolgt Veita Scene. Klokken var litt over halv elleve da fem aldrende menn entret scenen, og de hadde publikum i sin hule hånd helt fra begynnelsen. De ledet tilhørerne gjennom en to timer lang reise i irsk folkemusikk uten å miste grepet på publikum en eneste gang. Ikke engang når Seán Cannon sto alene på scenen og sang “The sick note” uten akkompagnement. Etter at klassikeren “Whiskey in the Jar” var spilt til full allsang, forlot The Dubliners scenen, men de var raskt tilbake og spilte “Black Velvet Band” og “Waterford Boys” og gikk så av scenen for andre gang. Publikum var imidlertid ikke helt fornøyd. The Dubliners hadde nemlig ikke spilt sin største klassiker ennå, dermed var det duket for et andre ekstranummer. “The Wild Rover” ble nesten overdøvet av allsangen til publikum. De musikalske prestasjonene var noe frynsete i kantene enkelte ganger, men alt dette ble undergravet av et entusiastisk publikum som skapte stor stemning. Barney McKenna forsikret før gruppen gikk av scenen for denne gang, at de ikke ville vente like lenge, 9 år, som forrige gang før de kommer tilbake til Trondheim. Da ville de nemlig være for gamle.
Back to reviews
«Dubliners» erobret
900 nordnorske hjerter
| From: Lofotposten August 11th 1997 |
| By: Svein-Harald Larsen |
| Concert: Liland Norway |
| August 9th 1997 |
LILAND I OFOTEN: Med rotekte, irsk folkemusikk sjarmerte «The Dubliners»
publikum i senk. Nesten 900 «fans» trampet og klappet takten på brygga i den lille bygda Liland
i Ofoten. For aller første gang satte de irske trubadurene vår landsdel på reiseruten.
Etter å ha lagt Stavanger, Bergen og Trondheim for sine føtter, fortsatt det irske toktet - ikke
til Tromsø eller Bodø, men vesle Liland langt inne i Ofotfjorden. Bygda som i helga fordoblet sitt
innbyggertall.
Driftige Evenes Kystlag spilte høyt og vant. Når kystkulturen står i høysetet, hva
passer da bedre enn tradisjonsrike og ramsalte, irske folkeviser som hovedrett under årets kulturdager?
«Dubliners» tok utfordringen og fra hele regionen strømmet oppglødde fans til bygda for å få med seg årets
musikalske begivenhet. De ble ikke skuffet. På en hustrig utekveld, steg temperaturen til de helt store
høyder etter hvert som musikere og publikum «fant tonen». Den gode stemningen skydtes ikke tiltakende
alkoholkonsum. Her var musikken rusmiddel nok.
35 år har de irske gentelmen turnert rundt i hele verden.
De fineste konsertsaler er besøkt, men likevel var det noe helt spesielt med turen nordover og konserten
nede ved sjøkanten lørdag kveld, kunne de berette. Nordnorske lyse netter, fisketur på Ofotfjorden og støtte
verdens beste allsang-kor, fremkalte løfte om å komme tilbake allerede neste år.
Er det de historiske
båndene våre to land imellom som gjør at 900 nordlendinger både kan teksten og uoppfordret synger med på
klassikere «Whiskey in the Jar», «Molly Mallone» og «Dirty old town»? Og da snakker vi ikke bare om godt
voksne i 40-50 års alderen. Foran scenekanten var de yngst like mye med. Dansefoten var umulig å holde i ro
når John Sheahan dro opp en irsk reel eller jig på fela. Eller Barney McKenna viste hvordan en banjo skal
handteres.
Den store oppslutningen viste at for musikk som kommer fra hjertet er lande- og aldersgrenser
uvesentlig. Kom snart tilbake, «Dubliners».