Marsvinet som kjæledyr

Marsvinet (Cavia porcellus) stammer fra Sør-Amerika, og man antar at deres forfedre levde der allerede for ca 20 millioner år siden. I dag fins det 5 slekter med til sammen ca 14 arter i underfamilien Caviidae og alle lever i Sør-Amerika. De har spesialisert seg for å leve i ulike naturområder fra ørken til fjellområder, men alle lever i åpent terreng. I Andesfjellene er marsvin mye utbredt, mens de ikke fins i det hele tatt i regnskogen. De fleste marsvinartene lever i områder som på en eller annen måte er endret eller ødelagt, og de overlever godt i bebodde områder. De ville marsvinene varierer veldig i vekt og størrelse, men de er stort sett alle brunaktige i fargen. De lever i grotter og huler som andre dyr har gravd. Ville marsvin lever i små grupper opp til 10 dyr, er mest aktive om natten, og hunnene får ett til to kull i året. I naturen er gjennomsnittlig levealder 3 år.

Marsvin er kanskje den første gnageren som ble temmet. Lenge før europeerne kom til Amerika holdt inkaindianerne i Peru marsvin som husdyr. Grunnen til dette var at kjøttet deres var særdeles godt og at marsvin var enkle dyr å holde i fangenskap: de kunne bo tett sammen, krevde forholdsvis liten plass, kunne spise det meste av grønnsaker og frukt og formerte seg raskt. Noen arkeologer antar at de første tamme marsvinene, dvs Cavia Cutleri, ble temmet allerede 5000 år f.Kr. , mens de sikre utgravningene viser at de var husdyr 900 år f.Kr. Etter den spanske erobringen på 1600-tallet begynte marsvinene å få større utbredelse, og rundt 1700-tallet ble marsvin tatt med til Europa. Man mener det var nederlandske kjøpmenn som syntes marsvinene var morsomme og tillitsfulle dyr, og som derfor tok de med til sine barn for å holde dem som kjæledyr. Raskt begynte man så å avle opp marsvin for salg til England og Frankrike. Til og med dronning Elizabeth I hadde marsvin som kjæledyr. De tamme marsvinene er dessuten mest aktive om dagen, i motsetning til deres ville artsfrender.

På engelsk heter marsvin Guinea Pig. Opprinnelsen til dette navnet kan være flere. Kanskje kom marsvinet til Europa via Guinea i Vest-Afrika og slavehandelen? Kanskje er det en feilstaving av Guiana i Sør-Amerika, eller det rett og slett henviser til prisen på ett marsvin, som ble sagt var 1 Guinea, en gullmynt?

Sosial status og forplantning

Marsvin er flokkdyr, og de trives best sammen med artsfrender. To hunner som har vokst opp sammen vil fint kunne trives sammen hele livet, og også to brødre, hvis de blir kastrert. En hunn og en hann går også fint (husk å kastrere slik at det ikke blir unger!), og hele familier vil fungere godt sammen. Forutsetningene er at de har et stort bur, at de har mulighet til å være alene (for eksempel i et marsvinhus), og at hannene er kastrert. Selvsagt kan man i marsvinverdenen også støte på individer som ikke kan fordra hverandre, men de fleste trives med selskap.

Har man ett marsvin alene, og man vurderer å skaffe ett til, er det mest "sikre" å skaffe en av motsatt kjønn. Men da må hannen ha vært kastrert minst en mnd på forhånd, for å hindre formering. Hunnmarsvin kan bli drektige allerede i en alder av 4-5 uker, mens hannen blir fruktbar i 8-10 ukers alder. Hvis en marsvinhunn skal ha barn, MÅ dette skje første gang mens hun er mellom 5 og 10 mnd gammel. 5 mnd for å være sikker på at hun er fullt utvokst, og før 10 mnd for at bekkenet hennes skal være elastisk nok til å klare en fødsel. Hvis hun blir gravid ved en senere anledning og ikke har hatt kull tidligere, vil bekkenet være så sammenvokst at ungene ikke vil kunne komme ut, og både mor og barn vil dø. Graviditeten varer i 68-72 dager, og ungene har både åpne øyne og full pels når de blir født. Det er ikke uvanlig at de vagger rett bort til matskåla og forsøker å spise litt. Men de må selvsagt ha morsmelk for å overleve. Hunner i avl skal være under 2 1/2 år, og skal ikke få mer enn 2-3 kull pr år. Hannen kan godt overvære fødselen, men hvis han ikke er kastrert vil han parre seg umiddelbart etter at ungene er kommet til verden. Dette er ikke bra for marsvinhunnen, og må unngås.

Marsvinets bolig

Hvis man har ett marsvin alene bør buret være minst 50x80 cm. Jo større jo bedre! I buret skal det være vannflaske, matskål (helst av keramikk eller glass), høyhekk, sovehus, og noe å klatre over/inni, samt noe å gnage på. Marsvin hopper ikke, men det er allikevel nyttig med et litt høgt bur, så kan man lage en etasje til eller gåbrett opp på taket til sovehuset. Marsvin trenger å bli aktivisert en del for ikke å bli feite, men de skal ikke ha for eksempel løpehjul. Til det er de for store og har for små bein, men de vil gjerne ha et "rør" (en gammel blomsterpotte eller en papprull) å springe gjennom. Buret skal stå trekkfritt og et sted der det ikke er for mye støy og mas, ikke direkte sollys om sommeren og ikke for mye kald trekk fra utgangsdør om vinteren. Marsvin tåler allikevel bedre kulde enn hete, og kan som de fleste andre dyr dø av overoppheting (også om vinteren hvis de bor inntil en varmekilde!).

Marsvin bør ikke gå på netting. Dette fordi det er vondt for dyrene, og de kan lett brekke beina på nettingen. Som bunndekke i buret kan det være sagspon eller biostrø. Kattesand, halm eller sagflis bør unngås da dette kan gi ulike problemer som øyeskader eller luftveisinnfeksjoner. Noen bruker også gamle aviser (må ha ligget minst 3 mnd for at trykksverten ikke skal smitte, og man må IKKE bruke sider med farger på, da disse er giftige), men da må disse skiftes forholdsvis ofte.

Buret må rengjøres skikkelig ved behov (varierer ut fra antall dyr og burstørrelse) for å unngå sjukdommer og forråtnelse fra urin og avføring. Mange marsvin finner seg et favoritthjørne som de bruker som toalett, mens andre igjen gjør fra seg over alt (inkludert i matskåla og høyhekken!). Marsvin produserer store mengder avføring og urin, og for å unngå at de blir amoniakkforgiftet må man skifte ganske ofte bunndekke. Hvis buret har tett topp (gjennomsiktig plast) må man skifte ALT bunndekke minst to ganger pr uke for å forhindre at dyrene blir skadd av amoniakk som lukter rimelig sterkt. Det beste er at toppen av buret er åpen (dvs sprinker) slik at det blir luftgjennomstrømming hele tiden. Marsvin verken hopper eller klatrer, så hvis det ikke er fare for at noen kan komme ned i marsvinburet (katt, hund, fugl, hender fra fremmede! og lignende) så trenger ikke buret ha tak bare veggene er høge nok (minst 30 cm).

De fleste marsvin er "renslige" ved at de ikke tisser når de sitter på fanget ditt, men man må ikke bli overrasket om uhellet er ute. Og det er viktig at man har en del tid til marsvinet sitt hver dag til kos og stell. Det er når man koser med dyret at man samtidig kan sjekke om alt er i orden (har det sår, byller, utøy i pelsen, virker det opplagt, er klørne lange, hva med tennene?) og på denne måten raskt oppdager hvis det er sjukt eller trenger kloklipp. Marsvinene bør også få mulighet til å utforske verden utenfor buret sitt daglig, men de trenger ikke de helt store områdene til disposisjon. Hvis man har flere dyr vil man raskt oppleve at de spankulerer rundt i rommet på rekke og rad med "sjefen" først. De syns det er spennende å utforske esker og tunneler og andre hulrom de kan gå inn i, men også gnage på møbler og ledninger. Derfor må de ALDRI være alene når de er ute på tur, og man må alltid følge med så de ikke skader seg selv eller rommets inventar.

Om sommeren kan marsvinene få være en del ute i et utebur beregnet på kanin, men de må selvsagt ha mulighet til å søke ly for regn, vind og andre dyr som kan skremme dem. Selv om marsvinene ikke kan grave seg ut av buret, så må man huske at en rev eller en hund kan finne på å grave seg INN eller bite høl i nettingen! I Danmark bor marsvin ofte ute hele året pga deres milde klima. I Norge er ikke dette forsvarlig, annet enn hvis de har et oppvarmet hus å gå inn i.

Sanser og kommunikasjon

Marsvin har god hørsel og god evne til å gjenkjenne spesielle lyder. For eksempel når kjøleskapdøra blir åpnet og det venter en godbit! Da kommer det ofte høge hyl fra buret for å få nok oppmerksomhet til at eieren skjønner hintet!! De kan også gjenkjenne eierens fottrinn og ganglag, og selvsagt stemmen. Man kan lett lære opp marsvin til å "rope" når det er kosetid eller mattid ved å gi de en liten godbit for eksempel samtidig med at man lager en spesiell lyd hver gang. Etter få uker skjønner de sammenhengen mellom lyden og maten, og vil varsle hver gang de hører den.

Marsvin har dessuten et stort spekter når det gjelder lyder. Alt fra koselig kurring til opphissede hyl og skrik. De kan også skrike ved smerte, redsel og frykt (for eksempel hvis et annet ukjent marsvin kommer som ikke er velkommen!), men man vil raskt lære seg forskjellene på de ulike lydene. Normalt er de ikke støyende dyr å ha i huset, og de gangene de varsler er det nesten alltid fordi de ønsker eieren velkommen (eller godbiten!!!).

Marsvin som familiemedlem

Marsvin egner seg godt som et første kjæledyr, da de er veldig rolige, enkle i matveien og støyer lite. Små barn kan godt få et marsvin som kjæledyr, bare en voksen ser til at det får riktig og bra stell, samt hjelper barnet å lære hvordan marsvinet bør løftes, holdes og "fanges". Man bør selvsagt aldri "fange" marsvinet mot sin vilje, men hvis det for eksempel er løs i et rom og noe skjer brått, bør man klare å få tak i det uten å skremme det. Marsvin er dessuten ganske lite og skjørt, men samtidig tungt, så man må være forsiktig så man ikke klemmer de for hardt, eller slipper de ned på gulvet eller i buret fra stor høgde. Med sunn fornuft kommer man langt når det gjelder marsvin!

Levealder

I fangenskap blir marsvin fra 4-8 år normalt; noen dør dessverre tidlig av sykdom, mens andre kan bli godt over 8 år. Så lenge man steller marsvinet riktig og gir det masse oppmerksomhet, så har selv marsvin som dør tidlig hatt et godt marsvinliv.

Helse, pels og stell

Marsvin fins både med glatt pels, krøllete pels, kort pels og lang pels, og alle krysningene av disse! Det er mer jobb med et langhårete marsvin, da denne pelsen trenger daglig børsting for ikke å floke seg eller bli stygg. Den trenger muligens også litt klipping, for eksempel ved ansiktet, ved rumpa og på magen, for at den ikke skal bli for møkkete og uhygienisk. Et korthårsmarsvin bør børstes et par ganger pr uke, for å få bort løse hår. Det beste er å venne marsvinet til dette fra det er lite: ta det på et håndkle på fanget, og børst forsiktig de første gangene. Gi det gjerne en godbit å gnage på hvis det er litt redd, så vil dette nok bli dets daglige kosestund etter hvert!

Marsvin bør kun bades hvis det er strengt nødvendig. Med daglig børsting og et rent og pent bur, vil ikke dette være nødvendig. Skulle du allikevel måtte bade det er det viktig at rommet er varmt, vannet lunkent, og at det brukes en spesialsjampo (kjøpt i dyrebutikk/hos veterinær). Så fort man er ferdig tulles marsvinet inn i håndkle og tørkes litt, deretter kan man forsiktig benytte en hårtørrer (må IKKE være for varm!) for å få det raskere tørt. Det er viktig at den innerste pelsen også blir ordentlig tørr, for marsvin blir veldig lett forkjølet!

Marsvinets klør bør sjekkes ukentlig. De kan ha fliset seg, knekt eller blitt for lange. Hvis marsvinet sitter mye i bur, vil man være nødt til å klippe klørne ca hver 2-3 mnd (kommer an på hvert enkelt marsvin). For at klørne ikke skal flise seg eller bli "fillete" skal man bruke en klosaks (kjøpes i dyrebutikk eller hos veterinær). Hvis marsvinet har lyse klør kan man se de rosa nervene inni klørne, og disse må man aldri klippe. Da vil marsvinet få vondt og det vil blø ganske kraftig. Man skal derfor klippe på utsiden av disse og på skrå nedover og innover, slik som klørne slites. Hvis marsvinet har mørke klør er det ofte vanskelig å se nervetrådene. Det kan være lurt å få hjelp av en veterinær første gangen, slik at man ser og lærer hvordan det skal gjøres. Hvis man ikke klipper klørne, vil de etter hvert vokse innover igjen og marsvinet vil få store smerter og problemer med å gå.

Man bør også regelmessig sjekke ører og øyne på dyrene sine. Er øynene klare og uten puss? Er det mye voks i ørene? Lukter det fra ørene? Hva med tennene? Er de blitt unaturlig lange? Kanskje bittet til marsvinet er feil så tennene må klippes?

Man bør alltid oppsøke veterinær hvis dyret får forandringer i munn, øyne, øre, avføring eller oppførsel. En veterinær vil kunne finne ut om noe er galt, og raskt starte behandling hvis nødvendig. Det er også viktig å bruke en veterinær som er spesialist på smådyr, og som har litt erfaring med det, og ikke bare gris og ku, hund og katt.

Artikkelen er skrevet av Monica Skybakmoen for Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus, copyright 2004.

 

(c) Trude Granhus