Pottemakaren

Heile kroppen din

har beger eller sødme tiltenkt meg.

Når eg løfter handa

møter eg over alt ei due

som leita etter meg, som

om dei, kjære, hadde forma deg av leire

for mine eigne pottemakarhender.

Knea dine, brysta,

midja di,

manglar i meg som eit holrom

i ei tørstig jord

der dei skil ut

ei form,

og saman er vi eitt som ei einaste elv,

som sanden er eitt.