ðHgeocities.com/Vienna/Stage/6315/austvagoy.htmlgeocities.com/Vienna/Stage/6315/austvagoy.htmlelayedxm’ÕJÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÈ€û§ÈOKtext/html€CmoÈÿÿÿÿb‰.HFri, 10 Mar 2000 01:54:06 GMTØ Mozilla/4.5 (compatible; HTTrack 3.0x; Windows 98)en, *m’ÕJÈ

Aust-Vågøy av Inger Hagerup

Forfatter: Ukjent/Anonym

Diktet "Aust-Vågøy" er skrevet av Inger Hagerup. Inger Hagerup var en norsk forfatter som levde fra 1905-1985. Hun debuterte i 1939 med diktsamlingen "Jeg gikk meg vill i skogene", og deretter kom hun ut med "Flukten til Amerika" (1942) og "Videre" (1945), som begge ble et gjennombrudd.

"Aust-Vågøy" er tittelen på diktet, og det ble utgitt i diktsamlingen "Videre", som kom ut i 1945. Diktet ble høyst sannsynlig skrevet like etter mars 1941. Det handler om tiden da tyskerne invaderer Norge, på en brutal og voldelig måte; "De brente våre gårder. De drepte våre menn" står det i den første strofen.

I diktet fortelles det at mange allerede var blitt drept, men tross det, klarte de ikke å undertrykke de resterende menneskene. Det er verdt å merke seg at diktet er skrevet under 2. verdenskrig. Inger Hagerup opplevde begge verdenskrigene; den første da hun var rundt 9-13 år gammel, og den andre da hun var 35-40 år gammel. Som ung oppfattet hun helt sikkert krigen på en helt annen måte enn som voksen, dermed hadde hun trolig forskjellige synspunkter og vinklinger rundt de to verdenskrigene.

Diktet beskriver en situsjon som skjedde mars 1941, da tyskerne marsjerte inn i Norge. Aust-Vågøy var et bondesamfunn, noe som også kommer til uttrykk i diktet: "De brente våre gårder." Det virker som at "personen" i diktet er hele befolkningen i Aust-Vågøy, dette fordi det hele tiden blir brukt pronomene "våre" og "oss" ("de brente våre gårder" og "de kuer aldri oss"). Mennene som står bak de grusomme handlingene blir beskrevet som "de", noe som gir en oppfatning at det er fremmede eller ukjente menn.

Det er beskrevet en trist og sjokkerende handling. Mennene som kommer, blir beskrevet som blodtørstige slaktere som kun ønsker å utrydde befolkningen. Som det står skrevet: "De brente våre gårder. De drepte våre menn." Den siste strofa forteller oss at de gjenlevende står sammen, og ikke vil la seg bli holdt nede av tyskerene.

Diktet har nesten bare denotasjoner. Ordet "hjerte" er en konnotasjon, fordi det kan vekke flere forskjellige tanker, blant annet kjærlighet, vennskap og rødfarge.

Det er tatt i bruk forskjellige bildetyper. "La våre hjerter hamre" og "La våre hjerter hugge" er en besjeling, fordi et hjerte kan ikke hugge eller hamre. Disse to linjene har også et skjult mening, og er derfor symboler.

I den andre strofen kan "La våre hjerter hugge - med harde, vonde slag" bety at de ønsker å skade tyskerne, fordi de har påført dem sorg. "Bak hver som gikk i døden" er et symbol, fordi det ikke er bokstavelig mulig å gå inn i døden.

"Aust-Vågøy" er bygd opp av fire strofer, med fire verslinjer. Diktet har "abcb" enderim. Det har også en fast rytme, som kun varierer litt i tredje verslinje i alle strofene. Det er en god del gjentakelser, blant annet: "De drepte våre gårder - De drepte våre menn" og "La våre hjerter hamre - La våre hjerter hugge." Det er blitt gjort, fordi forfatteren ønsker å legge vekt på hva de (tyskerne) gjorde. Noe litt spesielt med diktet er tegnsettinga; hver eneste strofe har forskjellig tegnsett. Den eneste likhet er siste verslinje i hver strofe, som alltid slutter på punktum.

Temaet i "Aust-Vågøy" er tyskernes angrep på byen Aust-Vågøy under 2.verdenskrig. Inger Hagerup opplevde krigen, og dette diktet er trolig basert på hva hun selv opplevde. Det er mulig diktet også har en dypere mening, et budskap til oss som leser det. Det kan ha flere budskap avhengig av hvordan man tolker det; for eksempelt et veldig enkelt budskap, rett og slett at krig kun fører med seg sorg.

Temaet i "Aust-Vågøy" er tyskernes angrep på byen Aust-Vågøy under 2.verdenskrig. Inger Hagerup opplevde krigen, og dette diktet er trolig basert på hva hun selv opplevde. Det er mulig diktet også har en dypere mening, et budskap til oss som leser det. Det kan ha flere budskap avhengig av hvordan man tolker det; for eksempelt et veldig enkelt budskap, rett og slett at krig kun fører med seg sorg.

Etter å ha lest diktet sitter jeg igjen med et helhetsinntrykk. Det virker som at Inger Hagerup så på tyskerne som mordere, noe som er helt forståelig, siden hun opplevde krigen på nært hold. Det er et trist og tankevekkende dikt som har en klar mening. I de to siste strofene virker som hun prøver å forklare, at mennesker som er i "samme båt," holder sammen.

Temeat i diktet er enda mer aktuelt enn den gangen. Diktet viser at krig kun skaper sorg og smerte. Nåtildags er 90% av krigsofferene sivilpersoner, noe som er skremmende fakta. Buskapet er mangetydig, og jeg er enig med begge tolkningene nevnt tidligere: diktet kan bety at vi aldri må la noe holde oss nede, selv i vanskelige tider; eller rett og slett at krig er sorgfullt. Personlig likte jeg diktet, mye pga. den enkle oppbygningen, og det klare budskapet. Diktet har også rytme, noe som gjør det litt mer muntert. Den muntre sammensetninga sammen med den sørgmodige teksten gir et dikt som overgår mye annet.

Karakter: -
Forfatter: Ukjent/Anonym
Spåk: Bokmål
Klasse:

Tilbake til skolesia eller hovedsia