Denne landsbyen ligger tett ved grensen til Burma, isolert av fjell og jungel. Her er det fjellstammene som dominerer befolkningen, du finner både Karen, Meo, Lawan, Shan, Lisu, Lahu og burmesere. I den lille byen ligger to templer som i årenes løp er vokst sammen; Wat Chong Klang og Wat Chong Kum. De ligger ved en idyllisk liten innsjø og en park, som til sammen stort sett utgjør byens sentrum. Ta gjerne en tur opp på Doi Kongmou 250m. over byen og nyt utsikten derfra. Dette er stedet for dem som søker fred og ro. Det kommer foreløpig ikke store horder med turister hit, og de som kommer blir kun etpar dager. Området er kjent som smuglerruten mellom Burma og Thailand, og det var nok en av årsakene til at filmen Air America ble tatt opp her. Filmen handler om det illegale CIA-flyselskapet som opererte i Laos under Vietnamkrigen.
Å reise dit:
Mae Hong Son kan nåes både med fly fra Chiang Mai og via landeveien. Flyturen tar ca. 40 minutter, og velger du landeveien er avstanden 200 km. Det finnes rutebuss fra Ching Mai, men turen tar lang tid, og de fleste turister leier heller en egen bil, eller kjøper en pakke med reisen, overnatting og utflukter inkludert. I løpet av en slik pakkeløsning er det vanlig å stoppe underveis i fjelllandsbyer, besøke en dryppsteingrotte og en hellig fiskegrotte. En god ide kan være å kjøre landeveien til Mae Hong Son, og returnere til Chiang Mai med fly.

Shopping:
Det er ikke den samme fokusering på shopping her som de andre stedene i Thailand. Innbyggerne har sine små salgsboder med en blanding av produkter til daglig bruk og noen håndverksprodukter, og innimellom blir du sikkert stoppet på veien av noen som har et eller annet å selge.

Templer & severdigheter:

Den viktigste severdigheten i dette området er turen til Padong stammen. Du kommer dit med longtailbåt, og bør beregne hele dagen til denne turen. Siden du befinner deg i grenseområdet mellom Thailand og Burma, vil båten stoppe på en eller flere grensestasjoner for sjekk av pass og båtførerens dokumenter.
Kvinnene i stammen er kjent for sine lange halser prydet med metallringer. Besøket i landsbyen er for enkelte turister en blandet opplevelse. Kvinnene vil ha betaling for å bli fotografert, og de stikker gjerne baht-sedlene inn mellom metallringene rundt halsen. Om dette er for å vise hvor mye de har tjent, eller om det rett og slett er deres lommebok, vites ikke. Det er også nærliggende å forestille seg de helsemessige utfordringer dette påfører kvinnene, prosessen starter som barn; ringene settes på en etter en opp gjennom oppveksten og halsen strekkes gradvis. Som voksen vil ikke hodet kunne holdes oppe uten støtte av ringene.