Dåpen - Om hovmod

I tiden før tider og stedet utenfor steder, bortenfor uendelig og før evigheten, sa Gud ordet, og ordet var bli, og det ble. Tiden og stedet ble skapt. Det ble et sekund og en meter. I tidens første sekund og på stedets første meter sa Gud: strekk, og meteren ble til uendeligheten og sekundet ble til evigheten. På uendeligheten plasserte Han urørlighetens velde og malte morgenen, kvelden og natten med stjernene og skyene som hang urørlige. Så brukte Han evigheten til å bevege dem i.

Så tok Gud evigheten og delte den i to. Den ene halvparten kalte Han fortiden; den andre fremtiden. Så ba Gud tiden om å vokte grensen mellom fortiden og fremtiden og sa til ham: Hvis noen forsøker å krysse grensen mellom fortiden og fremtiden skal denne eldes og hans fortid skal øke på fremtidens bekostning.