Sandie Donna Taco og Penny Om oss Vallpekull Regnbuebroen Linker E-post
				Jeg heter Tove Olsen og fikk min første sheltie i 1991. Før det hadde jeg hatt en schäfertispe som lød navnet Mira. Hun ble født i 1984, og døde dessverre altfor tidlig pga. sine mange sykdommer. Var uten hund i 4 måneder før Charmie kom i hus, og livet har ikke vært seg likt etter det! "En sheltie er som potetgull" sies det - "du greier deg aldri med bare en!" Og det er så sant som det er sagt. Når Charmie var ett år gammel kom Boogie inn i huset, og Charmie ble umiddelbart "mor"! Charmie fikk også sjansen til å bli mor til sine egne valper, og fra det første kullet (i 1996) beholdt vi sønnen hennes Tino. Han ville bare ikke bli solgt til noen - han ville bli hos oss. Og det er vi glade for! Tino er meget spesiell, og ikke bare på grunn av sin farge (svart/hvit), men fordi han så tydelig viser hvem i verden han er mest glad i. Fra den "gutten" er det betingelsesløs kjærlighet til de meget få utvalgte. Dessverre fikk Boogie kreft når hun var nesten 7 år gammel, og det var så stor spredning at veterinærene ikke kunne gjøre noe. Hun døde på operasjonsbordet i september 1999. Det var en trist dag! Men verden er merkelig: Boogie fikk løpetid en uke før hun døde, og Charmie fulgte selvfølgelig etter en uke etter at Boogie var borte. Det var siste gang Charmie skulle ha valpekull, og det var nok hundenes måte å si til oss at "verden går videre". Hadde paret henne med en svart/hvit hann og håpet at det skulle komme ei svart/hvit tispe som kunne bli hos oss etter Boogie, men dessverre så skjedde ikke det. Isteden kom den lille, soble virvelvinden Sandie i hus, og hun har sørget for å endevende hele verden med sin glede og store aktivitet! Men etter glede kommer sorg igjen, og 12. januar 2003 reiste jeg den lange og harde veien til veterinærn med Charmie. Mange grunner fikk meg til å ta bestemmelsen om å la henne få sovne stille inn etter et langt og lykkelig liv. Men jeg kan se henne for meg der hun løper rundt på den andre siden av Regnbuebroen, halen vifter i glede mot Boogie og min kjære pappa. Charmie ble veldig deprimert når faren min døde i juni 2001 - de var "sjelefrender" i livet, og jeg er helt sikker på at de har funnet hverandre igjen "på den andre siden". Jeg kommer alltid til å savne dem. Like før jul 2004 fikk jeg min nye virvelvind i hus - tricolour-tispa Donna. Hun er liten, men tøff og overtok lederskapet i den lille flokken ganske raskt. I februar 2008 måtte jeg ta turen til veterinær igjen - denne gangen med Tino. 12 lange, gode år har vi hatt sammen, og det er trist og leit å tenke på at "lillegutt" er borte. På grunn av hans spesielle farge har han gitt meg venner over hele verden, og det kommer jeg for alltid til å være takknemlig for. Så nå har jeg denne lille flokken: Sobel-tispa Sandie og tricolour-tispa Donna. I tillegg har jeg en hannhund - Taco som jeg eier sammen med Stine Henriksen, og ei tispe - Penny som bor og koser seg hos Lene Lauten. Alle hundene får vanlig lydighetstrening, og jeg pleier også å gå et agilitykurs med hver hund, slik at de får oppleve litt forskjellige aktiviteter. Ønsker du kontakt - er det mulig å nå meg på følgende måter: Adresse: Herkulesveien 83 C, 2165 Hvam Telefon: 63 90 00 11 eller Mobil: 909 69 904 - eller på mail.