Temaet rundt opprinnelsen til de fleste indiske instrumentene er noe kontroversielt, og det finnes
mange teorier rundt disse. I denne seksjonen, skal vi helt enkelt presentere instrumentene som de blir
laget og spilt idag, uten å begi oss utpå et langt foredrag om deres historie.


Sitar.

Sitar

Sitaren er kanskje det best kjente av alle indiske instrumenter, og dens fremste eksponent i vesten
er Pandit Ravi Shankar. Selv om vestlige musikere ofte har brukt instrumentet kun som en "effekt"
i deres musikk, er det lett for den uinnvidde å overse instrumentets utrolige dybde, sensitivitet og bredde.

Sitarens lydrom består av et hult gresskar, som er dekket av en treplate foran. Halsen er skjært ut i
samme tre, som oftest "toon" tre(indisk mahogany), eller burmesisk teak. Sadler og broer lages av
bein eller horn, båndene av stål, og stemmeskruene er også av tre. Noen spillere fester en
tomba(resonerende kule) på toppen av halsen. Sitaren er strenget med 1 hovedmelodistreng og et
varierende antall sympatetiske strenger. I tillegg til disse er to "chikari" strenger. Under disse
ligger det resonerende strenger, vanligvis rundt 11 i antall. Strengene slåes an ved hjelp av en "misraf",
som er et plekter laget av wire som festes på fingertuppen. Melodier spilles på hovedstrengen, støttet
opp av de rytmiske chikaristrengene, mens de underliggende strengene resonerer til notene som blir
spilt. Disse resonerende strengene stemmes i skalaen til ragaen som spilles. De buede båndene
tillater ekstrem bøying av strengene, en teknikk som heter "mir", og som er karakteristisk for sitarens lyd.


Surbahar

Surbahar

Surbaharen er i enkle trekk en bass-sitar. Den er større enn sitaren, bruker tykkere strenger,
og stemmes lavere. Dette instrumentet brukes for det meste til alap


Sarod.

Sarod

Saroden er noe mer sjelden enn sitaren, men har som sitaren en lang tradisjon. Den er beslektet med den afghanske "Rabab".

De fineste sarodene skjæres ut fra et enkelt stykke tre, og som med sitaren er dette mest toon eller teak.
Fingerbrettet er dekt av en stålplate, og lydrommet av et geiteskinn. Broene skjæres ut i bein eller horn.
Det finnes forskjellige konfigurasjoner som brukes av forskjellige spillere; antall strenger varierer, og mange
har en "tomba" av messing festet på toppen av halsen. Denne saroden har fire melodistrenger, to chikaristrenger
og tilsammen 19 resonerende strenger. Strengene slåes an ved hjelp av en "jawa", som er et plekter
laget av kokosnøtt, bein, eller stål. Instrumentet har ingen bånd, noe som tillater lange glidninger mellom
toner, som er karakteristisk for saroden.


Mohanveena.

Mohanveena

Mohanveena'en, som er oppkalt etter sin skaper Vishwa Mohan Bhatt, er en modifisert gitar. Ved å endre
strengeoppsettet har det blitt tilpasset indisk musikk. Det har fire melodistrenger, tre chikari og
tolv resonerende strenger. Mohanveena'en lages i mange tretyper, og stemmeskruer lages, som på
vestlige gitarer, av metall. Instrumentet er faktisk en videreutvikling av et allerede eksisterende indisk
instrument som helt enkelt heter "gitar", denne er det samme som mohanveena'en, bortsett fra at det ikke har
resonerende strenger. Mohanveena'en legges i fanget, og spilles på samme måte som en steel gitar. Strengene
plukkes med fingerplektre, og tonen produseres med en liten jernstang. Instrumentet produserer en lyd som
ligger et sted mellom sitaren og saroden.


Tabla

Tabla

Tabla er et trommesett som består av to trommer: en diskant og en bass. diskanttrommen, eller "dahina",
skjæres ut i tre, mens bassen(baya) lages i enten tre, metall eller leire. Geiteskinnene spennes over tromma
og festes med skinnremmer. På trommeskinnene sitter det et lite, sort rundt lag som består av en blanding av
jernspon, mel, lim, ris og andre komponenter. Disse forbedrer tonen.


Tanpuri

Tanpuri

Tanpurien er et droneinstrument som gir den alltid tilstedeværende summingen i indisk musikk, og spilles kun
som akkompagnement til andre instrumenter. Den har fire strenger som plukkes i en gjentagende sekvens.
Tanpuriens funksjon er å vedlikeholde en jevn generasjon av kammertonen, noe som hjelper vokalister,
fiolinister, fløytister og andre instrumenter uten festede toner å holde seg i tone.



Hjem Introduksjon Bilder Instrumenter Mp3 Lenker Kontakt oss





Webmaster
Nicolas Chung
1