Lucio Fulci
					1927- 1996
		Violence is Italian Art!- Lucio Fulci, The Godfather of Gore
	Vil begynne med å si at det er få i hele verden som jeg ser opp til, men en av dem er Lucio Fulci. Han var kanskje ikke verdens greieste å jobbe med, men det han gjorde for skrekk-sjangeren er det jeg bryr meg om. Etter å ha oppdaget L'aldilà aka The Beyond, som var den filmen som introduserte meg til italiensk skrekk, lette jeg etter flere filmer av han og fant City of the Living Dead, en film som mange har sett som forgjengeren til The Beyond, noe som ikke er sant. Deretter oppdaget jeg Zombie Flesh Eaters, en film som også ble kalt Zombi 2, for å cashe inn på George A. Romeros zombie-mesterverk Dawn of the Dead, som gikk under navnet Zombi: Dawn of the Dead i Italia. Navnet Zombi 2 var det ikke Fulci som fant på, slik som mange tror, det var utgiverne av filmen som ville ha penger. Neste Fulci film var House by the Cemetery, en film jeg ikke fant så bra som de foregående, særlig pga. slutten. Neste jeg så av Fulci var The New York Ripper, en som er så bra at på forum o.l er det kallenavnet mitt. Hvorfor liker jeg Fulci? På grunn av hans måte å få fram atmosfære ved å bruke en blanding av musikk, gore og mørke. Med disse tre hjelpemidlene lager han film på film stappet med groteske drap, utrolig musikk og dystre, gotiske stemninger. Min mening er at Lucio Fulci gjorde mer for skrekk-sjangeren enn de andre italienske regissørene (Dario Argento, Mario Bava, Michele Soavi, Umberto Lenzi). Scener jeg aldri kommer til å glemme fra film er krusifiseringen av Schweik og hodesprengingen i The Beyond, "blodet" til Dr. Freudstein i House by the Cemetery, tresplint-øye-scenen og hai mot zombie scenen i Zombie Flesh Eaters, drill gjennom hodet- og tarmespy-scenen i City of the Living Dead. Fulci greier å bruke vold til sitt fulle potensiale, uten å gjøre det til hovedfokuset i filmene hans. Fulci var ett geni, en pioner som aldri fikk den kreditten han skulle hatt. Fulci ble alltid overskygget av Dario Argento, muligens for at Argento ikke brukte visuelle effekter på samme måte som Fulci, Argento bygde opp volden etter Giallo-stilen, mens Fulci var mer hensynsløs og brutal. Fulci vil alltid leve videre i mitt hjerte, og forhåpentligvis i deres og. Requiescat in Pace mester, takk for all gleden du ga oss gjennom ditt arbeid. Filmene dine og minnet om deg vil alltid leve videre.