![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
City of the Living Dead (1980) | |||||||||||||||
Historien i City of the Living Dead er ikke avansert: Under en seansè ser Mary Woodhouse (Catriona MacColl) Father Thomas henge seg i et tre på kirkegården i Dunwich. Det ser ut til at det har åpnet Helvetes Porter og hvis de ikke stenges før All Saints Day "the Dead shall rise and walk the Earth". Mary dør tilsynelatende av det sterke synet og blir begravd av ett par late gravere. Kista er såvidt dekt av sand da en reporter ved navn Peter Bell (Christopher George) hører Mary skrike. Han tar ei hakke og hogger løs på kista i en av de mest nervepirrende scenene i hele filmen. | ||||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||||
When the moon turns red, | ||||||||||||||||
Etter denne scenen får vi følge Woodhouse, Bell, en psykiater og ei annen dame sin jakt på Father Thomas, som må bli drept for å stenge Helvetes porter Fulci er vel ikke akkurat kjent for å ha de mest kreative historiene, men mangelen på bra historie tar han opp i bruken av vold. Fulci har selv uttalt at filmene er marerittaktige, det er de grusomme bildene som driver det hele. Blant volden i denne filmen finner vi den beryktede spy-scenen der ei dame blir hypnotisert til å spy opp innvollene og drill-scenen der en mann får en drill gjennom hodet. I scenen der daten til Michele Soavi (Stagefright, Dellamorte Dellamore) spyr opp innvollene sine måtte skuespilleren svelge halv-ferske geiteinnvoller, og deretter spy dem sakte opp. Fulci var antageligvis ikke den greieste å jobbe med, men denne scenen er verdt å se filmen for. |
||||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||||
The Dead shall rise and walk the Earth! | ||||||||||||||||
Så litt om filmen: Film-musikken til Fabio Frizzi er helt fantastisk gjennom hele filmen. Musikken i scenen der Father Thomas blir drept er noe av det beste jeg har hørt i en film, unntatt The Beyond. Zombie-make-upen er som vanlig på topp, og goren er vellagd. Er vel antageligvis første gang jeg har blitt skremt av en Fulci-film. Stemningen i denne er tykk som ertesuppe, den formelig oser stemning. Den gotiske stemningen får Fulci frem veldig godt, med bruk av musikk og skrekkbilder, slik som når glasset knuser og det regner/snør med maggot. Mange syns antageligvis at slutten var litt rar, inkludert meg første gang jeg så den. Grunnen til at den ble slik den ble var at Fulci ikke hadde nok penger igjen på budsjettet til å lage den ønskede slutten, så fant Vincenzo Tomassi en filmrull det var litt feil på slik at det så ut som skjermen "knuste". Hele denne slutten er delvis basert på en spøk, en spøk som folk har prøvd å tolke i snart 25 år. Skuespillet er ikke det verste jeg har sett, iallefall ikke når du tenker på at dette er Italiensk film. Catriona MacColl spiller som vanlig kjempebra, muligens bedre enn i House by the Cemetery. Er litt i tvil om karakteren, men havner på en svært sterk nier. |
||||||||||||||||
Karakter: 9 | ||||||||||||||||
Regissør: Lucio Fulci Skuespillere: Catriona MacColl, Christopher George, Carlo De Mejo |