Besøk også min side med Brusselmans-lenker.
Brusselmans oversett - Nobel-prisen til portugiser
21 bøker (men bare én av Herman Brusselmans ...)
Etter oppvekst på den fremdeles tilbakestående flamske landsbygda, og nederlandsk-studier i Gent, debuterte Brusselmans i 1982 med den eksperimentelt absurde novellesamlingen Het zinneloze zeilen ("Galskapens seilas").
Så fulgte Prachtige ogen ("Praktfulle øyne") i 1984, og året etterpå kultromanen De man die werk vond ("Mannen som fant arbeid"), skrevet mens Brusselmans var bibliotekar ved Riksarbeidsformidlingen i Brussel. Beskrivelsen av bibliotekaren Louis Tinners lidelser skal visstnok ha fått hundrevis av arbeidsløse til å søke arbeid i bibliotekvesenet.
På 16 år har Brusselmans skrevet ikke mindre enn 25 bøker. De fleste er romaner med ham selv som udiskutabelt midtpunkt.
Den typiske Brusselmans-helten, slik vi nå etter hvert kjenner ham fra en del bøker, heter Herman Brusselmans, har langt svart hår, drikker som en svamp, røyker 60 sigaretter om dagen (av merket Belga), spiser styggfort (hvis i det hele tatt), liker kvinner (helst med små bryster og fortrinnsvis uten hår under armene), kjører tung motorsykkel og kommer sjelden lengre enn til nærmeste bar. Han blir full som en ape (som det heter i Flandern), spyr, pisser, blir kynisk, arrogant, voldelig, og er en tungsindig og svært sympatisk kar. Felles med forfatter Brusselmans har han Angsten - for drikking, kvinner, skriving, ensomhet og døden. Han er overbevist monogam (men noen ganger med to kvinner samtidig) og skyr folkemengder (mer enn tre personer).
Det er kanskje de som mener at Brusselmans' skriverier burde blitt mellom ham og hans psykiater. Men i årenes løp har han fått en trofast leserkrets og han er en av de få flamske forfatterne som har slått igjennom på det nederlandske bokmarkedet. I 1987 kunne han la håret gro og ble forfatter på heltid.
Skrivestilen hans er en urovekkende blanding av ironi, subtilitet, melankoli og svart humor. Han er beryktet for sin kynisme, og på en nærmest hensynsløs måte utleverer han seg selv.
Mange av personene i Brusselmans' bøker er raske bekjentskaper, de omtales gjerne som klootzak ("krek") eller trut ("hurpe") og får seg en på trynet dersom de blir for nærgående.
Annerledes er det med Gloria (Gerda, hans første kone), Phoebe (Tania, hans annen kone) og moren hans, som nå er død. Dette er de viktige personene i Brusselmans' liv, og dermed også i hans forfatterskap. Han elsker dem over alt annet, men de samlivsproblemene han likevel klarer å produsere, kunne nok få en Knut Faldbakken til å nikke anerkjennende. For, som han selv halvveis må innrømme: "Jeg er en vanskelig mann å leve med."
Gjennom bøkene kan vi følge Brusselmans' utvikling: Angstanfallene blir færre, gudstvil glir over i erkjennende fornektelse og samtalene med Gud forstummer, marerittene om underjordiske torturkamre forsvinner (det var kanskje heller ikke så mye å skrive om lenger når hele Belgia fant ut at de virkelig finnes). Selv drikkingen blir det etter hvert slutt på. Noen har beklaget det fra et litterært point of view, men for en som er forutbestemt til å bli 84 var det kanskje nødvendig. Sigarettene er der fortsatt, siden lungekreft i følge Brusselmans er noe som bare rammer andre.
En del av den sytingen vi kan finne i hans tidlige bøker, er nå erstattet av en sylskarp ironi. I Flandern er Brusselmans ellers kjent fra sine tv-opptredener der han uten å spare på kruttet har pekt på problemer i det belgiske samfunnet noen kanskje burde pekt på før.
En kort gjennomgang av forfatterskapet kommer vi ikke utenom. Ingen av bøkene er oversatt til norsk, så jeg har selv måttet utstyre dem med norske titler, noen på bokmål, andre på nynorsk (man kan jo aldri vite). Forhåpentligvis vil en del av dem være oversatt til norsk før Brusselmans får Nobelprisen i 2024, låser seg inne på badet hjemme i Gent og sender kona til Stockholm.
De Tre Første (seinere utgitt i samlebind under tittelen Trilogie voor beginners ("Trilogi for begynnere")):
- Het Zinneloze Zeilen ("Galskapens seilas", 1982)
- Prachtige ogen ("Praktfulle øyne", 1984), om en spesiell dag da studenten Julius Cramp som vanlig ikke studerer.
- De man die werk vond ("Mannen som fant arbeid", 1985)
- Heden ben ik nuchter ("I dag er jeg edru", 1986)
- Zijn er kanalen in Aalst? ("Finst det kanalar i Aalst?", 1987)
- Dagboek van een vermoeide egoïst ("En sliten egoists dagbok", 1989)
- Vlucht voor mij ("Flykt for meg", 1990)
Ex-trilogien (utgitt samlet under navnet Plotseling gebeurde er niets ("Plutseleg hende det ikkje noko")), der Gloria blir erstattet med Phoebe, moren hans dør, og Herman blir overtalt til å bli med i et rockemesterskap mens kona hans blir plaget av hygiene-minister Verhaegen.
- Ex-schrijver ("Ex-forfatter", 1991)
- Ex-minnaar ("Ex-elsker", 1993)
- Ex-drummer ("Ex-trommeslager", 1994)
- Het mooie kotsende meisje ("Den vakre spyende jenta", 1992), novellesamling der han bl.a. forteller om sitt møte med Tania ("Phoebe").
- Het oude nieuws van deze tijden ("Gamalt nytt frå desse tider", 1994)
- Vrouwen met een IQ ("Kvinner med IQ", 1995), der Brusselmans er trommeslager i gruppen Foaming Vomit og innholdsfortegnelsen består av en lang rekke jentenavn. Dette er hans mest solgte bok.
Selvbiografiske verk (som om Brusselmans aldri skulle ha skrevet selvbiografisk før):
- Autobiografie van iemand anders ("En annens selvbiografi", 1996)
- Zul je mij altijd graag zien? ("Vil du alltid holde av meg?", 1997)
- Logica voor idioten ("Logikk for idioter", 1997)
- De terugkeer van Bonanza ("Bonanza kjem attende", 1995)
- Guggenheimer wast witter ("Guggenheimer vaskar kvitare", 1996), der han bruker opp de fleste ord som ellers ofte ikke kommer på trykk.
- Zeldsame verhalen ("Selsomme historier", 1988) av Conan Doyle.
- Een bos op zoek naar bomen ("En skog søker trær", 1988) med tegninger av Erik Meynen (kjent som De meeuw (Måken) fra Ex-trilogien)
- De Canadese muur ("Den kanadiske mur", 1989), skuespill skrevet sammen med en annen kjent flamsk forfatter: Tom Lanoye.
- De geschiedenis van de Vlaamse letterkunde. Van 12 mei 1136 tot 17 oktober 1984 ("Flamsk litteraturhistorie. Fra 12. mai 1136 til 17. oktober 1984", 1988)
- De geschiedenis van de Wereldliteratuur ("Verdslitteratursoga", 1989)
En diktsamling for barn:
- Meisjes hebben grotere borsten dan jongens ("Jenter har større bryst enn gutar", 1997)
En samling sitater og aforismer fra Brusselmans' bøker er utgitt under tittelen Doch verder geen paniek, og i forbindelse med hans 40-årsdag høsten 1997, kom Wie is Herman Brusselmans en waarom? ("Hvem er Herman Brusselmans og hvorfor?").
Når dette skrives, er den første Brusselmans-boka i 1998 under utgivelse: Bloemen op mijn graf ("Blomster på min grav").
Hva vil framtida bringe? Vi kan regne med en tredje bok om Guggenheimer, dessuten har Brusselmans sagt han er ferdig med sin selvbiografiske periode og har luftet titler som "Den 59-årige frisiske rørleggeren som oppfant det varme vannet" og "Elefanten med snabel".
Å filme store forfatteres bøker har vært populært gjennom omtrent hundre år. Derfor foreligger det planer om å filme Brusselmans' Ex-drummer, hans kanskje mest grafiske. Det er historien om invalide-bandet The Feminists, Tjukke Pikk, sosiologi-studinen Kristien, den kyniske kongen av Siam og rockemesterskapet i Sleidinge. Trommeslageren Brusselmans fremstår her som den eneste normale, mot en bakgrunn av vold, fobier og belgiske politikere.
Forfatteren og Brusselmans-tilhengeren Paul Mennes summerer opp: "Vi kjenner ham som spaltist, teaterforfatter, radio og tv-figur - men det får vi bare tilgi ham -, dikter, skuespiller, forfatter av artikler og fortellinger og trommeslager. Gud bevare oss for den dagen han også begynner med stepping, vaffellaging og fiolinspill."
Sommeren 1998 er en ny Brusselmans-bok på vei ut til leserne: Nog drie keer slapen en ik word wakker ("Bare sove tre ganger og så er jeg våken"). Her møter vi igjen en gammel kjenning, bibliotekaren Louis Tinner, som nå er bruktbokhandler i Gent.
Noen tyske og engelske oversettelser er visstnok også på vei. På tysk dreier det seg om "Mannen som fant arbeid" og Ex-trilogien. På engelsk er det "Mannen som fant arbeid" og bøkene om Guggenheimer. Fra før er "Mannen som fant arbeid" oversatt til fransk ("Louis Tinner, bibliothécaire" - den er etter sigende mer kjent i Canada enn i Wallonia), mens "Den vakre spyende jenta" finnes i tysk oversettelse ("Das schöne kotzende Mädchen").
Og når man her langt mot nord endelig har fått de nyeste Brusselmans-bøkene i hus ... så slår forfatteren til igjen: "Het einde van mensen in 1967". Presentasjonen av denne boka førte forøvrig til 44 besøk på lenkesida lørdag 26. september.
April 1999: den tredje Guggenheimer-boka står for tur: "Uitgeverij Guggenheimer" ... Mannen uten fornavn ser dermed ut til å ha tatt steget fra å være tv-magnat og reklame-gigant til også å bli utgiver.
Det ryktes at "Mannen som fant arbeid" har kommet ut i ungarsk oversettelse under tittelen "A ferfi, aki munkat talalt".
... og så har "Kvinner med IQ" kommet ut på tysk. Tittelen er "Generation Nix / oder Zigarettenasche im Gefrierfach" og det høres unektelig litt tysk ut. Her er en anmeldelse: Zeitverschwendung!
Mai 2000: "Uitgerverij Guggenheimer" ble forbudt i Belgia på slutten av fjoråret og forfatteren fikk mye juling. Men nå er han tilbake der vi kjenner ham: Den første Brusselmans-boka i år heter "Vergeef mij de lifde" (Tilgi meg kjærligheten). Fra baksideteksten: "... Helten i Tilgi meg kjærligheten, som jeg for enkelhetsskyld har gitt mitt eget velkjente navn med på veien, ligner nok litt på meg. Han er en storvokst, ved første øyensyn ganske uoppfallende men ved nærmere ettersyn en smule mystisk kar på en 41-42 år ..."
