Håkon V. MAGNUSSON (King)

Father: Magnus IV Haakonsen LAGABØTER
Mother: Ingeborg ERIKSDATTER

Family 1:

  1. +Agnes HÅKONSDOTTER 
                                  __
 _Magnus IV Haakonsen LAGABØTER _|
|                                |__
|
|--Håkon V. MAGNUSSON 
|
|                                 __
|_Ingeborg ERIKSDATTER __________|
                                 |__
INDEX

Notes

HVH 238

I
Kong Haakon den femte, d. 1319, se om ham i seriens 236.

II
Agnes Haakonsdatter g.m. Havtor Jonson til Sudrheim, Borregård og
Skedjuhof, ridder, riks. råd og baron, d. 1320, sønn nv Jon Raud og en
datter av lensmann Alv av Tornberg og Ingeborg uv Reinsætten, se
nedenfor.

III
Jon Havtorson av Sudrheim til Skedjuhof, Borregård m.m., ridder og
riksråd, død etter 1380, g.m. Birgitte Knudsdatter, datter av lagmann
Knud Magnusson i Vestergotland. Barn: Ivar, Ulf. Håkon, Brynjulv og
Cicilie.

IV
Riksråd Brynjulf Jonson, død fer 1437 gm Fru Ingeborg Benktsdatter,
f.c. l390.
Se om Fru Ingeborg og hennes naermeste under de 3 første leddene i
Tavle A, se NST Vl 281, jfr. DN VIII 307.
Se om hennes husbond, riksråden, i DN 111 739 av 1437:
Brynjulf Jonson er i diplomet nevnt som Hr. Jon Havtorson av Sudrheims
arving, uten at det personlige forhold mellom arving og arvelater er
presisert.
Men Brynjulvs barn er nemnt, nemlig Knut Brynjulvson (tydeligvis
oppkalt etter Hr. Jons hustrus far, den svenske lagmannn Knud
Magnusson se ovenfor) og Ulvhild Brynjulvsdatter (tydeligvis oppkalt
ester Brynjulvs hustrus mor, fru Ulvhild Torgautsdatter, gift med
Benkt Nielsen, nevnt som riksråd Benedict Niklison 1588) se ovenfor.
Merk i samme forbindelse at Knut Brynjulvson arvet gammelt
Sudrheimgods etter Sigrid Ivarsdatter, som var Hr. Jons sønnedatter,
se DN 11 834-836.
Man må sperre: Var Brynjulv Jonson sønn av Hr. Jon Hautorson ?
Svarene har vært mangfoldige. Se seriens 256 og vår derværende
Slektsoversikt, som inneholder vårt foreløbige svar.

Men merk vår henvisning til professor Absalon Taranger, se Norges
Historie, bind III (1) s. 171
Hans svar er som skrevet står:
Brynjulv Jonson var sonn av Jon Havtorson.
Se mer om dette under
Aktuelle notater I vår neste artik. kel: 238 (6te del).

V
Ulvhild Brynjulvsdatter, f.c. 1410 g.m.
Engelbrekt Staffanson, riksråd 1449, se DAA 1915, Skade/Kraus, jfr.
DAA 1915: Maanestierne: Hans far var Staffan Clausen, nevnt 1418.
Barn: Karen og Staffan, se DAA 1908 Maunestierne 304.

Vl
Staffan Engelbrektson av Skade/Kraus's (DAA 1915, jfr. Månestierne
(DAA l903) gm N.N.

Barn:
a. Oluf Staffanson, <>
b. Gunhild Staffansdatter, g. 1513 m. Jon Nielsen Skak til
Jomfruland, som senere synes å ha ektet en Gunhild Stoffsdatter (jfr.
se. riens 219 og 236 samt DAA 1915 s. 487)

linjen til Christen Hjort.
c. Ulvhild Staffansdatter, gm. Jon Åsulvson se om Ulvhild og Jon I
neste slektsledd

VII

jfr. AHA 1969 s. 86 og 104/105

Ulvhild Staffansdatter (f.c. 1465), itr. Iedd VI ovenfor. gm. Jon
Asulvson Birketvedt i Fjære/Østre Froland I Froland (f. ca. 1465).

Han var dattersenn av Jørund Gunnarson som kjøpte gods i Østre Froland
1444, se igjen nøkkeldiplomet DN Xlll,111, jfr AHA 1969 og Hvem var
Hvem 237, 2den del: K.g. menn var Asmund Torgersen, prest I BambIe,
Asulv Leidulvsen (jfr. Oluf Leuldsen i ledd X) og Thord Aslaksen

VIII

Ingeborg Jonsdalter Froland, f. ca. 1495, se AHÅ 1969, tavler s. 86 89
og 104/105 jfr seriens 237.
gm 1 Tallak Åsulvson Jomas f. ca. 1490, drept før 1524 gm 2 Anders
(Bøylestad)
Barn i 1. ekteskap: Asulv og Torgius og antakelig Ulvhild, som var
eier av 1/2 Hud i Froland og 3 Ks i Espeland, jfr. sk.dak. 1590 sc AHÅ
69 s. 95.
Torgius Tollakson Jomås, f. ca. 1518 gm N.N.
Barn: Åse og Asbjørg.

Se igjen tavlene av 1969. De gjeld er flere påfølgende ledd.

X
Ase Torgiusdatter Jomås, f. ca. 1540 gm Oluf Leuldson MJølhus/ Jomås,
dsk 1602
Barn: Torgius, Knud, Eivind
Marte, Gunhild, Mari Olufsdatter (gm Notto Salveson Hornnes)
Ingeborg, Astri (gm Anders Nielsen Olsbu)

Xl
Gunhild Olufsdatter Jomås gm Peder Andersen Lindtveit
Barn: Anders, Oluf, Knud, Osmund

XII
Knud Pedersen Lindtveit, f.c. 1610 gm Maren Larsdatter Tørvolt, enke
etter Gjeruld Jørgensen Y. Nevesdal.
Barn: Peder, Gjeruld, Hans Gunhild.

XIII
Gjeruld Knudson Ytre Nevesdal, f. 1652
gm Guri Gulbrandsdatter Ranneklev
Barn: Knud, Maren, Anne

XIV
Maren Gjeruldsdatter Y. Nevesdal, f. 1686
gm Knud Danielsen Vigeland, sk. 1727
Barn: Daniel, Gjeruld, Torgi, Ingeborg, Guri, Kari

XV
Daniel Knudsen Vigelund, f. 1713 gm Ragnhild Madsdatter Bærlid

EMAIL   HOME

HTML created by GED2HTML v3.1a (8/20/97) on Fri Oct 17 22:58:16 1997.

Knud MAGNUSSØN

Family 1: Cecilia RØRIKSDTR "GRIPSHOVUD"

  1. +Birgitta KNUDSDTR 
    __
 __|
|  |__
|
|--Knud MAGNUSSØN 
|
|   __
|__|
   |__
INDEX

Notes

Member of the King's Council, Lagmann i Vestergøtland.

Sources

[S906]

EMAIL   HOME

HTML created by GED2HTML v3.1a (8/20/97) on Fri Oct 17 22:58:16 1997.

Conrad Hagbert Olsen MALØEN

Father: Ole Gundersen MALØEN
Mother: Anne Caroline Thorsdtr KALDVELL 

                                    _Gunder Olsen FLAA-GUSDAL _
 _Ole Gundersen MALØEN ____________|
|                                  |_Ragnhild SVENDSDTR _______
|
|--Conrad Hagbert Olsen MALØEN 
|
|                                   _Thor Olsen KALDVELL ______
|_Anne Caroline Thorsdtr KALDVELL _|
                                   |_Trine Rebekka ANDERSDTR __
INDEX

Notes

Selskapet for Grimstad Bys Vel Utvandrernummer. Medlemsskrift nr. 30 -
1975 JEGER OG GULLGRAVER av Odd Tobiassen

Det står et sus av villmark og eventyr omkring det liv min bestefar,
Conrad Hagbert Olsen Maløya, førte da han i sin ungdom oppholdt seg i
Amerika.

Han var født i 1868 og vokste opp på Maløya. Hans far var den berømte
bjørnejeger Ola Gundersen fra Granemyr i Øvre Landvik, eller Ola
bjørneskytter, som han ble kalt. Han nedla i alt 13 bjørner i
Landviksskogene i begynnelsen av 1850-årene. Det var vel derfor ikke
så rart at Conrad hadde en trang til villmarksliv og eventyr i seg.

Etter en tid til sjøs med "Frida" av Grømstad gikk han i land i
Canada, antagelig omkring 1890. Han ble smittet av gullfeberen og dro
nordover til Youkon-territoriet på grensen mot Alaska og forsøkte seg
med gullvasking.

På bildet kan en se trerennene og transportinnretningene som de bygde
for å vaske gullet ut av sanden. Conrad står i midten på bildet. Det
fortelles at han virkelig fant en del gull. Et kjede sammensatt av
grovt bearbeidete gullklumper er fremdeles i familiens eie.

Gullvaskingen kunne bare foregå i en kort sesong om sommeren. Resten
av året var det å leve villmarksliv og slå seg igjennom med jakt og
fangst. Det fortelles at han levde som eneste hvite blant indianere,
bare med selskap av

trekkhundene sine. Et bevis på gullgraverlivet er "certifikatet"
utstedt i Dawson, Youkon-territoriet i 1901. Det gir innehaveren
rettigheter til jakt,

fiske og tømmerhogst for bruk i gruvedriften og til husbygging. I
1905 var han hjemme i Grimstad og stiftet familie og kjøpte huset som
i dag er Pharos vei 1. Selv var han senere i flere perioder i Canada,
men nå i Vancouver. Han arbeidet da på en sementfabrikk. Fra 1918 slo
han seg ned i Grimstad for godt, og drev som fisker til sin død i
1928. -Dessverre adskillige år for tidlig til at jeg fikk anledning
til å høre beretninger fra villmarka fra hans egen munn.

Conrad er begravd på Grimstad Kirkegård. Han er begravd sammen med sin
svigerfar Ole SNAR OLSEN f. 1844 - d. 1913 og sin svigermor: Anna
Marie f.1844 - d.1925, samt deres datter Sara f. 1868 -
d.1924.(Sistnevnte er altså søster til hans kone.

Da Conrad sluttet på sementfabrikken i Vancouver, fikk han en attest
som undertegnede har originalen av. Den lyder som følger:

"PERFECTION CEMENT BLOCK CO. Mr. Conrad H. OLSEN, City Dear Sir: We
learned with regret that you had decided to leave for your native land
after over two years faithful service with us, during which time you
made yourself of great value to the Company. As a slight recognition
of your loyalty and faithfulness as factory foreman and as a mark of
the esteem in which we hold you, we would ask you to accept this gold
watch as a reminder of our appreciation of your worth. Should you
desire to return at ant time, we can assure you that we shall be glad
to make a place for you with us. In the meantime we wish you bon
voyage. With best wishes, we remain. Yours very truly

Perfection Cement Block Company M. Foreman (sign)

(Gullklokka har undertegnede i sin besittelse). Det tidligere nevnte
"certifikatet" har jeg kopi av. Det er slik:

Date of issue: sep 30 1901 DOMINION OF CANADA FREE MINER`S
CERTIFICATE Place of issue: Dawson. Valid for one year only. This is
to certify that Conrad H. OLSEN has paid me this dag the sum of ten
dollars and is entitled to all the rights and privileges of a free
miner, under any mining regulations of the government of Canada, for
one year from the 30.th dag of september 1901.

This certificate shall also grant to the holder thereof the privilege
of fishing and shooting, subject to the provisions of any act which
has been passed, or which may hereafter be passes for the protection
of game and fish; also the privilege og cutting timber for actual
necessilies, for building houses, boats, and for general mining
operations; such timber, however, to be for the exclusive use of the
miner himself, but such permission shall not extend to timber which
may have been heretofore or which may herafter be granted to other
persons or corporations.

Countersigned, J.E. Boldue (sign) ------------------ To be
countersigned by the Uleselig (sign) Deputy of
the minister of the Interior

Gold Commissioner, mining recorder, or by an officer or agent of the
department of Interior

Sources

[S2]

EMAIL   HOME

HTML created by GED2HTML v3.1a (8/20/97) on Fri Oct 17 22:58:16 1997.

Ole Gundersen MALØEN

Father: Gunder Olsen FLAA-GUSDAL
Mother: Ragnhild SVENDSDTR

Family 1: Anne Caroline Thorsdtr KALDVELL
  1.  Ragnild Gustine Maløen OLSEN
  2.  Thor Teresius Maløen OLSEN
  3.  Conrad Hagbert Olsen MALØEN
  4.  Trine Berdine Maløen OLSEN
  5.  Anne Tomine Maløen OLSEN
  6.  Gunder Maløen OLSEN
  7.  Reinhard Gustav OLSEN
  8.  Ragnhild Gustine OLSEN
  9.  Rasmus Martinius OLSEN 
                             _Ole Tellefsen HAGESTAD-FLAA __
 _Gunder Olsen FLAA-GUSDAL _|
|                           |_Gjertru Nielsdatter AARDALEN _
|
|--Ole Gundersen MALØEN 
|
|                            _Svend GUTTORMSEN _____________
|_Ragnhild SVENDSDTR _______|
                            |_Berthe Andersdtr GUSDAL ______
INDEX

Notes

Bjørnjeger,Sagmester,Gardbruker

Ole var eldst av 7 søsken. Han giftet seg med Anne (Anna) ukjent f.år.
Han arbeidet som sagmester på BJØRKOS, men overtok GRANEMYR ved
auksjon i 1848.

I 1855 kom han til KALLVELD, og etter dette til MALØYA. Granemyr
overdro han til broren SVEND (f.1833) i 1881 for 720 kroner.

De to brødrene: Ole og SVEND var kjent som dyktige skyttere. Ole,
eller Ola GRANEMYR, som han ble kalt da, var en meget berømt
bjørnejeger i begynnelsen av 1850-årene. Han skal ha nedlagt 13 bjørn
i heiene mellom REDDAL og BIRKENES, og for øvrig i ØVRE LANDVIKs sogns
skoger og fjell.

Ved nedleggelsen av den 13.bjørnen kom Ola i livsfare da bjørnen satte
like på ham. Men Ola satte børsepipa i kjeften på bjørnen og trakk av.
Fra da av var det slutt på bjørnejakt for Ola. (Han fikk vel støkken.
Egen kommentar)

Han flyttet til MALØYA og drev gården og eide vistnok hele øya. Han
hadde 5-6kuer. Om han bygde huset er usikkert da det bodde folk på
Maløya allerede på 1600-tallet.

Folketelling 31 Dec 1865 : Fjære - Maløya

Ole Gundersen, (occupation??) gift 44 år. Anne K. Thorsdatter - hans
kona gift 27 år Thor T. Olsen - deres son ugift 1 år Ragnild G. Olsen
- deres datter ugift 4 år Regina Marie Thorsdatter Tjenestepige -
Enka? 37 år Trine R. Hansdatter - Hendes (Regina's) datter - ugift 12
år Hans Andreas Bent?sen - Tjenestemand - ugift 18 år


(Disse opplysningene er hentet fra "landvik I, Gard og Grend" side
331med flere. Se også under Gunder OLSEN- rin 94.)

Gården ble etter hans død (før 1.verdenskrig) solgt, men sønnen TOR
hadde beholdt et stykke og bygde det huset som nå eies av Harald
MALØYA og Evelyn JÅVOLD.

Tor ville ikke overta da han drev med fiske og fiskehandel. Conrad var
imidlertid villig til å overta gården, men kona ELISE ville ikke.
Dermed ble den solgt. Den var visstnok på flere hender før den ble
kjøpt av HELMER som bygde "Villaen" på sydsiden av øya. Ansgar JENSEN
ble ansatt av HELMER til å drive gården. Der var bl.a. flere drivhus.
Da HELMNER døde, testamenterte han gården til Ansgar JENSEN og det
meste av øya ellers til "Selskapet til Grimstad Bys Vel"
(Byselskapet).

HISTORIKK - INDRE OG YTRE MALØYA Navnet Maløen , eller som i dag
Maløya, er trolig et gammelt navn og kommer av det gammelnorske ordet
MALR som betyr pose eller sekk. Dette kan henspeile på sundet mellom
øyene som utvider seg og danner en pose. (Dette er hentet fra boken
"Navn i Grimstad Skjærgård")

Fra "Gamle havner ved Grimstad" - Johan A. Wikander - Side 152:
INDRE MALLØYA: Øya tilhørte kronen. Den ble ikke skyldsatt før sist i
1620-årene. Landskylden ble da satt til 1/2 hud (6 kalveskinn). men
dette ble noen år senere redusert til 1 1/2 geiteskinn (4 1/2
kalveskinn). Øya ble i alle fall bygslet av Christen SKOMAGER så
tidlig som i 1615. Han bygslet øya til ut i 1630 årene. Sannsynligvis
var det han som ryddet øya i og med at det var i hans tid at den ble
skyldsatt. Christen SKOMAGER er ofte nevnt i skattemanntallene, og han
synes å ha vært en holden mann. Før han kom til Indre Maløya, bodde
han i Landvik sogn og måtte i 1612 betale en bot på 1 riksdaler fordi
han under et slagsmål i Grimstad tilføyde en motstander et hugg.

YTRE MALLØYA: Kronen eide den største parten i Ytre Maløya og hadde
bygselretten. I 1613 måtte Jacob MALLØEN betale en bot fordi han hadde
stukket Leidulf MIDSTU med kniv. Jacob MALLØEN for hardt frem med
kniven står det i lensregnskapet.Dette er eneste gang vi møter ham i
lensregnskapene, men like fullt har han levet på Ytre Maløya i beste
velgående. I 1625 ble øya bygslet av Anders JACOBSSØN YTRE MALLØEN.
Han må ha vært sønn av Jacob MALLØEN som er nevnt i 1613, og vi kan
slå fast at det må ha vært på Ytre Maløya denne Jacob bodde.

Anders JACOBSSØN er nevnt som bosatt på Ytre Maløen i flere
skattemanntall. Sist i 1630-årene finner vi ham som los idet han da
loset Kongens orlogsskib. Han må ha vært los også før den tid.

Vi vender tilbake til Jacob MALLØEN. Hvorfor bygslet han ikke Ytre
Maløya når hans sønn gjorde det? Vel, vi kan bare konstatere at han
ikke bygslet øya. Han bare bodde der. En som het Tord HALVORSSØNN
bygslet øya i 1616. Vi får da vite at øya ikke var skyldsatt. Denne
Tord er nevnt i skattemanntallet til ut i 1620-årene. Det er mulig at
han har fortsatt å bo der, for som vi har sett ovenfor, er ikke alle
voksne og arbeidsføre menn på denne tiden nevnt i skattemanntallene.

I 1620-årene bodde også en som het Christen SKREDDER på Ytre Maløya.
Det er helt på det rene at dette ikke er en forveksling med Christen
SKOMAGER på Indre Maløya for de er begge nevnt i de samme
skattemanntallene. Christen SKREDDER måtte i 1623 betale en bot på 4
riksdaler for ulovlig krohold. Vi må gå ut fra at han hadde sitt
krohold på Ytre Maløya. Hans gjestgiverivirksomhet må ha vært så
omfattende at det ikke kunne passere uten påtale.

Fra 1630 og utover var det gjestgiver, skipper. kirurg m.v. : Mester
Jon GRAN inne i Grimstad, som bygslet Ytre Maløya. Øya var da ikke
skyldsatt, men i 1641 får vi vite at øya hadde landskyld på 1
geiteskinn ( 3 kalveskinn).

Mester Jon GRAN var priviligert gjestgiver i Grimstad og eide etter
all sannsynlighet Laura Reiersens hus som står den dag i dag. Kanskje
overtok han gjestgiveriet på Ytre Maløya som Christen SKREDDER ulovlig
hadde innarbeidet?

I 1617 finner vi nevnt en Peder MALLØEN, men hvilken av øyene han
bodde på, er ikke klarlagt.

Det var folksomt på Maløyene tidlig på 1600-tallet og uten tvil også
tidligere.

I 1645 bodde det ikke noen på MALLØYENE.De som bodde der hadde
flyttet. Det synes som om HAAØ på denne tiden overtok som losstasjon.
Strandstedet Grimstad ble folkerikere og sterkere på denne tiden, og
Grimstad må ha overtatt virksomheten i det lille samfunnet på
MALLØYENE.

På østpynten av Ytre Maløya går en liten dal fra KALVEN og tvers over
øya til LEIHOLMSUNDET. I denne dalen, en 30-40meter fra Kalven, er det
tre graver. De er markert med en steinsetting, så sent som i
1930-årene kunne man se denne steinsetningen slik som vist på fig. 30
(tegning). Gravene, og store deler av dalen forøvrig, er i dag aldeles
overgrodd med kratt og einer. De som er godt kjent i skjærgården, har
alltid visst at det var graver på Ytre Maløya. Men

ingen vet noe om hvem som er gravlagt her eller når det skjedde.
Opprinnelig var det gården GROHEIM, som var en storgård, som eide
holmene som lå utenfor gårdens strandlinje. Det var Malløyene,
Leiholmene, Svertingene, Teistholmen og mange andre holmer og skjær.
GROHEIM ble med tiden til GRØM. Hovedsetet på gården lå der vi i dag
finner GRØM og SKAREGRØM. Ved en oppdeling senere fikk
FRIVOLD-gårdene som lå slik til at det ikke var naturlig for dem å få
noen strandlinje, Ytre Maløya og holmene utenfor.Etter all
sannsynlighet fikk GRØM også Indre Maløya i denne utskiftningen som
skjedde lenge før 1613.

På 17- og 1800-tallet var GROOS UTHAVN mellom GROOSEHOLMEN og
fastlandet den viktigste uthavnen ved Groosefjorden. Men visse
opplysninger fra 1600-tallet tyder på at farvannet på innsiden av Ytre
Maløya, i Kalven ved Ramslandsholla, også var en uthavn. Tilsvarende
synes det å ha vært en uthavn på innsiden av Indre Maløya i farvannet
ved Bøddelhaue.

Statholder Frederik GABEL (d 1708) på Akershus foretok senhøstes 1701
en inspeksjonsreise på AGDESIDEN. Han ble klar over at det hverken
fantes skikkelige sjøkarter eller beskrivelser over havnene. Byfogden
i Arendal, Peter Petersen SØNDERBORG, fikk ordre om å ta for seg
kysten mellom MERDØ og KRISTIANSAND. Byforden forteller om hvile
havner ogholmer som ligger ytterst mot havet. Om Malløen skriver han:
Malløen, ligger lige for YTRE og INDRE HÆSSNIS-øene.

I 1724 satte tolderen i Arendal opp en oversikt over de viktigste
uthavnene og ladesteder i tolldistriktet. Denne oversikten sendte han
til stiftsamtmannen. Tolderen nevner Ytre Malsund. Dette stedsnavnet
bruker vi ikke i dag. Tolderen må sikte til den vestlige del av KALVEN
og områdene ved RAMSLANDSHOLLA på den nordlige del av Ytre Malløya.

I 1744 ble schoutbynacht Johan Conrad WODROFF (1690-1747) sendt opp
til Norge for å regulere grensene mellom de foskjellige
sjøinnrulleringsdistriktene og losoldermannskaper. 29.10.1746 la han
siste hånd på en meget detaljert men noe kortfattet oversikt over alle
havner på Agdesiden. Under HAAØ LOSOLDERMANNSKAP skriver han bl.a.:
MALØESUND, ligger 1/16 miil ost-syd-ost fra GROSSEFIORD. Dybheden er 8
favner, sandgrund. Havnens strekning er ost-nord-ost og west-syd-west.

Om losene står det bl.a.: Anders YTTRE MALLØEN er flere ganger nevnt
som los i 1636 og 1637. Han loset "GABRIEL", "GAKK MED" og
"ST.OLLUFF" både inn til Grimstad og ut igjen.

Under kapittel XIV-FORSVARET AV KYSTEN står det bl. a.:(side166)
Ramneberget ved ved gården Trålum. Under Napoleonskrigen satta man
opp "Ramneberg vede ved gården Trålum". På sjøkartet er dette StORE
RANDVIGBERGET, ca. 76 m.o.h., noe øst for Fevik. I 1796 kalles heia
TROLLEFIELDET. Heia har imidlertid like til vår tid hett "RAVNEBERGET"
for dette navnet bruker Oliver MALLØYA I SIN LISTE OVER MERKER OG
LANDKJENNINGER PÅ KYSTEN. (Det siste er uthevet av undertegnede.
Hvilken liste det her er snakk om har jeg aldri hørt eller sett noe
om. Han var min far, så jeg burde vel vite det.) Det eneste jeg
kjenner til som han har skrevet i denne sammenheng er en liste over
fiskeplasser (grunner) hvor han har brukt en del stedsnavn for
krysspeilinger. I denne sammenheng kan han ha nevnt RAVNEBERGET.)

Gamle Tomter i Grimstad - Johan A. Wikander

(s. 15) I 1660-årene .. kjøpte foged Peter Stephensohn Egtved (1627 -
1673) .. Indre Malløen på 4 1/2 ksk. for 26 1/4 Rd.

(s. 19) I en jordebok fra 1648 er Indre Malløen (1 1/2 gtsk.) oppført
som tilhørende Kronens part i Naksbie. Naksbie var en ødegård som
ligger mellon Øvre og Yttre Bie. Indre Malløen oppføres i sinere
jordbøker som en egen gård. Yttre Malløen med omliggende holmer og
skjær, hørte til gården Frivold som i det hele tatt ikke har noen
standlinje.

Sources

[S925]

EMAIL   HOME

HTML created by GED2HTML v3.1a (8/20/97) on Fri Oct 17 22:58:16 1997.

Helene MANDERUP

Family 1: Anders Nielsen DRØSSELBJERG

  1. +Peder ANDERSEN
  2.  Jep ANDERSEN I KVAMLØSE
  3.  Jens ANDERSEN I BILDSØ 
    __
 __|
|  |__
|
|--Helene MANDERUP 
|
|   __
|__|
   |__
INDEX

Sources

[S908]

EMAIL   HOME

HTML created by GED2HTML v3.1a (8/20/97) on Fri Oct 17 22:58:16 1997.

Engelbrekt Staffanson MÅNESTJERNE

Father: Staffan CLAUSSEN

Family 1: Ulvhild Brynjulfsdtr PÅ HALLEBY

  1.  Karen ENGELBREKTSDOTTER
  2. +N ENGELBREKTSDATTER
  3. +Staffan ENGELBREKTSON 
                     __
 _Staffan CLAUSSEN _|
|                   |__
|
|--Engelbrekt Staffanson MÅNESTJERNE 
|
|                    __
|___________________|
                    |__
INDEX

Notes

Engelbrekt fikk gods i Nerike med kona.

Sources

[S832]

EMAIL   HOME

HTML created by GED2HTML v3.1a (8/20/97) on Fri Oct 17 22:58:16 1997.