|
|
  |
|
september 2001 |
|
|
INNHOLD |
Hvor langt hjemmefra er vi egentlig? Utstyrt med slitt tålmodighet, noe mat, god drikke, en del lesestoff og stor musikk på øret, var vi klar for langtur. Fra Bergen til Bodø. Normalt 3-4 timer. Men denne gangen 26 timer – minimum! ROY HILMAR SVENDSEN HELGE STEINSVIK roy@studentavisa.com helge@studentavisa.com Bergen - Oslo - Trondheim - Bodø Vi skal gladelig innrømme at vi gikk til jernbanevognen denne kjølige aprilmorgenen med litt mer enn en viss skepsis. Returen til Bodø fra vår elskede fødeby er lang og kjedelig nok i fly, men ristende på et tog?! Det hjalp heller ikke at avgangen var så ukristelig tidlig at søvnige øyne fortsatt var klistret igjen. En rask titt på billetten, og et fortvilet blikk i retur fra den vantro bergenser – vi er i Bodø om 26 timer. Dersom vi er i rute, riktignok… Fase 1: Sponsortur La det være sagt med en gang: Billettene våre var fullfinansiert av NSB, og våre utgifter til denne delen av reportasjen var dermed begrenset til eget konsum. Tanken var å vurdere toget som transportmiddel til Bodø i forhold til SAS og Braathens. Og lenger bort enn Bergen kommer en ikke med NSB. Vårt lille problem – luksusproblem, om en vil, – var at NSB utstyrte Tabulas to utsendte med billetter som absolutt ikke tilsvarer studentstandard. Verdien på turen per person tilsvarte galant syv-åtte helaftener på Samfunnet, og inkluderte seter på første klasse med ekstra benplass, middag og sovekupe med dusj fra Trondheim. Ikke at det bekymret oss nevneverdig der og da. Faktisk var det usannsynlig deilig å synke ned i et mykt sete rett foran tekjøkkenet og la øynene gli igjen. Utenfor gled vakker vestlandsnatur forbi i stor fart mens vi tenkte på hvordan vi skulle unngå å fullstendig miste vår hardt prøvede journalistiske integritet. Løsningen ble at vi valgte å også ta en tur nedover fra Bodø – denne gangen finansiert med egne midler, altså seter på studentklasse. Men enn så lenge valgte vi å nyte turen. En sovner relativt fort i de behagelige togsetene, spesielt når kupéen er tom for skrikende unger. Og når en våkner, står det varm te og kaffe klar rett bak setene. Ingen av oss husker hvor mye te det gikk med fra Geilo og inn til Oslo S, men det var ikke lite. Den distingverte Earl Grey-holdningen strømmet inn over oss, der vi stod i midtgangen bakerst i toget, og konduktøren viste oss luksusavdelingen aller bakerst – hvor vi hadde plass fra Trondheim… Middag og nøkkelkort Transithallen på Gardermoen er kjedelig etter to besøk. Langt bedre da å trave litt rundt i Oslo, handle AC/DC på Platekompaniet og Hansa på Spar i pausen mellom togene. Selv om vi var timen forsinket til Oslo, fant vi også tid til å skylle ned en bayer på jernbanepuben. Nå begynte ting å bli virkelig bra. Luksusavdelingen, med egen låsbar inngang (vi fikk egne nøkkelkort!), var en åpenbaring for oss fattige (kremt!) studenter. Liggeseter med lekker gul plysj, akkompagnert av hvert sitt trebord – med middagskort – var nesten i overkant av hva vi tålte. Litt til, og vi hadde dratt frem Mette-Marit-vinken overfor menneskene som stod og frøs på perrongen… Kupéen vår tilsvarte en halv vogn, men hadde bare ni seter. Utenom Tabulas to utskremte, talte følget en eldre kvinne to rader foran, og to småfulle trøndere rett bak. Trønderne begynte etter hvert å lukte seriøst av sprit, og lydnivået deres steg i takt med inntaket. Det bekymret oss likevel ikke. For stemningen var god, middagen vi fikk i bistrovognen likeså, og pilsen var verken veldig dyr eller så veldig ulik vår bergenske favoritt. At været også holdt seg, gjorde turen til en ren fornøyelse. Med stor undring kunne vi byfanter observere masser av utbrente jorder oppover i dalene, og fjelletappen over Dovre var like vakker som Hardangervidden i kveldssol. Liten nedtur I Trondheim var det tid for å bytte tog igjen. Ingen forsinkelse denne gangen, og vi kunne ta livet med ro. Jernbanestasjonen her er ikke helt av samme kaliber som Oslo S, men pytt pytt. Tiden mellom togene var akkurat nok til en ørliten spasertur over Jernbanebrua. (En av TRs utsendte var på trøndersk jord for første gang, og utbrøt kontant: – Joda, greit nok. Men Bergen er mye finere!) Nattoget nordover har tre overnattingsmuligheter. Den sedvanlige sitteplassen, liggesete i egen bås med gardinfortrekk – eller, som oss, egen sovekupé. Plassen er ikke all verden, men så er heller ikke sovekupéen stedet man har vorspiel og full fest. Standarden er helt grei, selv om det var satt av bemerkelsesverdig liten plass til bagasjen. Likevel, her kom turens første negative overraskelse. Det knøttlille badet (som koster ekstra) var mer enn knøttlite. Dusjen stod mer eller mindre over toalettet, og gjorde at hygienen måtte vente til ankomst hybel i Bodø. Verre var det at det stinket! En sur og råtten eim slo mot oss da vi åpnet døren. Heldigvis var det god plass på toget, så konduktøren lot villig oss bytte til nabokupéen. Med to lange togstrekninger på baken, var det med tunge og seige skritt vi vandret inn i salongvognen for en aldri så liten matbete – og en kveldspils. Om det var trøtthet eller Nordlandspilsen som gjorde at vår ene reporter saltet omeletten sin så den smakte død og pine, skal være usagt. Men den skal visst egentlig være ganske god. Etterpå var det å innta NSB-køyene - som likner Forsvarets, men er mye bedre! Det tok en stund før lyden av togskinnene sluttet å forstyrre, men derfra og ut tok Jon Blund helt over. Brutalt i Bodø Møtet med det kalde nord tirsdag morgen ble uventet brutalt for reportasjeteamets yngste. Han våknet da toget kom inn til stasjonen og antok at passasjerene kunne disponere kupéen i ytterligere en time. Overraskelsen var derfor stor da konduktøren kom inn og ba den boxer-kledte om å forlate togsettet innen fem minutter, mens den fullt kledde reisekameraten humret i bakgrunnen. Hysteriske scener fulgte, ikke minst da toget begynte å rulle mot garasjen i Rønvika – selv om siste passasjer fortsatt stod foran speilet. På dette punkt finner reportasjeteamets eldste det betimelig å gjøre konduktøren på perrongen oppmerksom på at det fortsatt befinner seg en passasjer om bord i toget. – Hva!?, utbryter konduktøren før han løper bort mot lokomotivet og forsøker å få togførerens oppmerksomhet. Latteren var stor på perrongen da en lett stresset og nervøs bergenser med sovehår og koffert hoppet ut av det ryggende toget i fart like før det mistet kontakten med stasjonsområdet… Blodtrykket senket seg over frokosten, som blir servert på jernbanekaféen i Bodø. Turen hadde vært bra. Meget bra, faktisk. Men allerede mens Bodø Taxi (man må jo ha stil til det siste..) fraktet oss hjem til våre respektive 15-kvadratere, planla vi fase to av Tabulas togundersøkelse. Og denne gangen skulle den brutale virkeligheten frem i lyset! Fase 2: Slutt på luksusen En måned etter vår sponsede luksustur fra Bergen, tuslet den ene av Tabulas inn igjen på perrongen på Bodø stasjon. For å døyve vår journalistiske samvittighet ble denne turen betalt av egen lomme. Reisetidspunkt var helgen før eksamen, med andre ord helt på slutten av semesteret hvor en fattig students lommebok vanligvis ikke inneholder stort annet enn smårusk. Av den grunn så vi oss ikke råd til mer enn én billett, og det av absolutt billigste sort. En torsdag formiddag entret den utvalgte toget til Trondheim. Uten selskap, uten sovekupé og uten noe tøysevann. Edruelig og spartansk. TRs reporter hadde imidlertid stor tro på at han i løpet av 19 timer i NSB sine togvogner skulle få lest langt mer pensumlitteratur enn hva han hadde gjort det siste halvåret i Bodø. Store, optimistiske mengder ulest pensum ble derfor medbrakt, sammen med tegneserier, bærbar cd-spiller og en masse god musikk. Mangel på reiseselskap måtte oppveies. I begynnelsen ble imidlertid både pensum, tegneserier og rock´n roll lagt til side. Vår utsendte reporter hadde ikke opplevd togturen på Nordlandsbanen i dagslys (oppover snorksov vi fra Verdalen til Bodø) og lot seg villig bergta av nordlandsk natur. Dog ikke så fryktelig lenge. Ganske fort ble naturen kjedsommelig og øynene søvnige. Men like før den befriende søvnen tok overhånd (rett før Saltfjellet) blir nabosetet okkupert. Av en vilt fremmed, eldre mann. Tabulas mann hadde etter hvert innbilt seg, helt urealistisk, at han skulle få begge sitteplassene helt for seg selv hele veien til Trondheim. Skremmende! Vår nye reisekamerat viste seg å ha sin egen måte å få lange timer på tog til å gå. Han tvinnet tommeltotter. Hele veien til Trondheim tvinnet mannen tommeltotter. Og TRs lettskremte mann ble sykelig opphengt i tommeltvinningen. Godt hjulpet av sin bergenske medsammensvorne i Bodø, som han hadde telefonisk kontakt med, ble togreporteren til slutt overbevist om at den eldre sidemannen var en psykisk og meget ustabil øksemorder. Hvem andre er det som notorisk tvinner tommeltotter i timesvis?! Det var derfor en lettet TR-journalist som til slutt gikk av toget i Trondheim klokken ti om kvelden. Toget videre til Oslo gikk ikke før halvannen time senere og man benyttet anledningen til å besøke Nidarosdomen (hvor kirkens mange smådemoner i stein var svært fascinerende) og McDonalds (ikke fullt så fascinerende, men er man sulten, så er man sulten). I siste liten rakk han nattoget til Oslo. Å få sove i et vondt togsete (det blir fort vondt når man skal sove i det litt mer enn bare en stund) i en vogn sammen med en mengde andre snorkende og småskravlende medpassasjerer viste seg å være en umulighet. I tillegg kom det stadig vekk snublende passasjerer til og fra bistrovogn og toalett. På et bestemt klokkeslett ble også lyset slått av slik at pensumlesing ble umuliggjort. Da var det bare å ty til AC/DC og Primus for å få natten til å gå. I grålysningen var toget kommet fram til Mjøsa. TRs reporter var overtrøtt og lite begeistret. De siste reserver ble koblet inn: Pondus for øyne og Motörhead for ører. Med «We are the Road Crew» dundrende i ørene trillet toget inn på Oslo S. Sliten, sulten og ensom gikk en søvnig journalist av toget mens tankene gikk tilbake til godturen en måned tidligere. Via mobiltelefon får den gjenværende i Bodø høre en sutrende reporter på Oslo S fortelle hvor mye han har savnet sovekupé, første klasse og reiseselskap. Så hva skal en si? Vårt reportasjeprosjekt viste oss NSB slik det kan være, og slik det er. Hvis en er villig til å spytte i litt kroner for virkelig å få en opplevelse ut av Bodø-turen, så er det fullt mulig å leve herrens glade dager om bord i toget. Men på studentklasse kan det fort bli stusselig, særlig hvis man bor lengre borte enn trønderhovedstaden. En konklusjon vi lett kom til, var at en slik togtur kun bør gjøres hvis man er to eller flere. På toget er selskap avgjørende for trivselen, for en kan ikke gjøre som i luften – lukke øynene og sove seg fram. Dette er ikke 4 timer, det er det seksdoble! Men du bør uansett unne deg en togtur med lav stressfaktor før du forlater Bodø, om ikke annet enn opplevelsens skyld Gjerne så lang tid før eksamen at du kan legge bort pensum til fordel for Pondus og Angus Young hvis du går lei. For hvis du er sørfra, så aner du ikke hvor langt hjemmefra du egentlig er! fakta/Med NSB til og fra Bodø TIL: Bergensbanen legger kursen til Oslo klokken 07.58 (i Oslo 14.27), 15.58 (framme 22.28) og 23.00 (06.58). Derfra reiser en til Bartebyen klokken 14.37 (Trondheim 20.52), 23.05 (07.00) og 07.19 (13.45). Fra Trondheim går Nordlandsbanen klokken 15.30 (framme 00.25) og 22.20 (09.10) og 08.42 18.30). FRA: NSB har daglig to avganger fra Bodø til Trondheim. Disse er klokken 11.35 (i Trondheim 21.35) og 21.00 (framme 07.50). Begge disse korresponderer med tog til Oslo, med avganger klokken 23.05 (i Oslo 07.10) og klokken 08.23 (framme 14.53). Herfra kan du dra til Bergen med avgang 08.11 (14.35) eller 16.09 (22.34). © 2001 Tabula Rasa. All Rights Reserved. |
