Hva du kan finne her:
Luker som er åpnet:
Julemysteriet:
Tegninger:
Julesanger:
Oppskrifter:
Endelig er det første desember!
Tenk, så var det adventstid igjen, og "bare" 23 dager igjen til julaften! Er det ikke helt
utrolig gøy å tenke på?
Ventetiden fram mot jul kan ofte virke kjempelang, og da er det godt å ha adventskalendere,
som kanskje kan hjelpe til å få tiden til å gå litt fortere.
Sånn som denne adventskalenderen, for eksempel.
Her har jeg samlet litt forskjellig som du kan se på hvis du vil. Under her
finner du for eksempel en adventshistorie, og på den høyre siden finner du forskjellige
ting som har med julen å gjøre, og helt sikkert en del som ikke har noe som helst med
julen å gjøre...
Det er bare å prøve seg fram, kanskje du finner
noe du liker!
Lykke til!
Kapittel 1
Et nytt bekjentskap
Det var en gang i et land langt, langt mot nord… Ja, for sånn begynner alle eventyr. Og det jeg skal fortelle deg om nå, ja, det var virkelig et eventyr. Iallfall for de som det handler om, og kanskje for deg når jeg nå forteller det til deg. Men det var altså en gang. Og det var i et land langt mot nord at det skjedde.
Det hele begynte sent en kveld den trettiende november. En gutt ved navn Sebastian hadde akkurat sagt god natt til mamma, og lå alene i sengen sin på rommet sitt og skulle egentlig prøve å sove da han merket en bevegelse borte i vinduskarmen. Først trodde han at det bare var noe han innbilte seg, men så kikka han en gang til, og da fikk han se noe rart. Det var akkurat som om det var en bitte liten mann som stod der, bare at det ikke var noen ordentlig mann. For han hadde et stort grønt hode, og på toppen av hodet var det en liten blå flosshatt som passet akkurat. Og ingen menn Sebastian hadde sett før hadde grønne hoder, og i alle fall ikke grønne hoder med flosshatter på. Men så kom han på at han jo hadde sett denne rare figuren før, i en tegnefilm.
”Jeg vet hvem du er”, sa Sebastian. ”Du er Timmi Gresshoppe.” Timmi nikket. ”Det stemmer”, sa han. Timmi bukket dypt og veivet med den røde paraplyen han hadde i hånden. ”Hyggelig å møte deg. Og du er Sebastian, den store mysterieløseren.” Sebastian såg overraska bort på Timmi. ”Den store hva-for-noe?”, spurte han. ”Den store mysterieløseren.” Svarte Timmi megetsigende, mens han nikka det store hodet opp og ned. ”Ja, visst”, sa Sebastian, ”og hvorfor kaller du meg det?” Timmi såg forbausa på Sebastian. ”Har jeg kommet feil allikevel?”, spurte han, mest til seg selv. ”Jeg var sikker på at det var hit Hedvig sa at jeg skulle reise.”
Sebastian satte seg opp i senga. ”Hedvig?”, spurte han. ”Ugla til Harry Potter?” Timmi strålte opp, ”Ja”, svarte han. ”Harry fortalte meg at Sebastian hadde hjelp han å løse et mysterium på Galtvort i fjor før jul, og jeg tenkte at en slik mysterieløser, det er akkurat hva jeg trenger, så jeg spurte hvor jeg fant denne Sebastian. Og så sa Harry at det var Hedvig som hadde levert brevene hans til Sebastian i fjor, så hun visste hvor jeg skulle reise. Og Hedvig sa at jeg skulle reise hit.” Han rynka bekymra på panna. ”Det var i alle fall slik jeg forstod det, men jeg har kanskje kommet feil allikevel. Du er nok ikke den Sebastian som jeg søker, er du vel?”, avsluttet han med et sukk, og satte seg ned på vinduskarmen.
Sebastian smilte lurt. ”Vel, jeg vet jo ikke om det faktisk er meg du leter etter, men jeg heter Sebastian”, sa han, ”og jeg fikk brev fra Harry Potter før jul i fjor, som Hedvig leverte hit til meg. Men jeg vet ikke om det var så mye hjelp Harry Potter fikk av meg i fjor, han er nå ganske flink til å løse mysterier selv, han da, synes jeg.” Timmi hoppet opp på beina med et stort smil. ”Jo, Harry er flink, han, men han har det så travelt med alt som skjer på Galtvort i disse dagene, så han kan ikke hjelpe meg så mye som han vil. Så han foreslo deg. Men du skal ikke bli helt alene om å løse dette mysteriet,” sa han, ”jeg holder på å finne flere forskjellige som kan hjelpe meg med det.”
”Hva er det som har skjedd, da?”, spurte Sebastian litt nysgjerrig. ”Hva er dette mysteriet som du snakker om hele tiden?” Timmi dunket tippen på den røde paraplyen sin i vinduskarmen. ”Det”, sa han, ”er en lang historie. Og den har jeg ikke tid til å fortelle deg akkurat nå, for jeg har flere jeg må snakke med i kveld. Men jeg kan kanskje komme tilbake til deg i morgen og fortelle deg om det som har skjedd?” Sebastian ble litt skuffet. ”Ikke før i morgen?”, spurte han. Han ble litt lei seg, for han var litt nysgjerrig på hva det var for mysterium Timmi Gresshoppe snakket om hele tiden. ”Beklager”, sa Timmi, ”men det er viktig at jeg får snakket med alle jeg skal snakke med i kveld, slik at jeg vet hvem som kan hjelpe meg før møtet i morgen.” Han bukket dypt igjen. ”Tenk på det til i morgen kveld, du, så snakkes vi da. Og da lover jeg at jeg skal forklare alt for deg.” Og før Sebastian fikk sagt eller spurt om noe mer, så var han forsvunnet.
Sebastian ristet på hodet, og la seg ned på puten igjen. ”Det var en merkelig drøm”, tenkte han, mens han funderte litt på om det hadde vært en drøm. Og hvis det ikke var en drøm, hva var det mysteriet som Timmi Gresshoppe snakket om hele tiden? Og hva var det for slags møte han snakket om? Og hvorfor ville han absolutt at Sebastian skulle hjelpe han? Jeg skal si at Sebastian hadde mange spørsmål som føk rundt i hodet hans da han sovnet den kvelden.
Nå er det
23
Dager igjen til jul!
God jul på engelsk:
Merry Christmas
Julenissen i dag:
Nissen trener til julesanger.
En oppgave til deg:
Klikk på tegningen, så kan du skrive den ut og fargelegge den.
Romjulsdrøm
T. Borg – Alf Prøysen
En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem.
Og begge skulle kledd
seg ut med masker
og kømmi julbokk
tel et bæsmor hem.
Og klokka skulle vara midt på dagen,
og vægen skulle vara lett å gå.
Og æille bikkjer skulle vara inne,
og æille biler skulle bare stå.
Og hvis dom møtte onger etter væga
som lo og sa dom ville vara med,
då sku en hatt en bror i femte klassen
som rødde væg så dom fekk gå i fred.
Og bæssmorhuset
skulle mæssom såvå,
og bak gardina skulle ingen sjå –
før dom fekk stiltre seg på tå i gangen
og feste maska før dom knakke på.
Så sku dom trampe inn
på tunge hæler
og kvinke julbokkmål:
Godkvell, godkvell”.
Og djupt i stolen
sku a bæssmor svara:
”Så kom det julbokk
åt en stakkar lell!”
En skulle vøri fire år i romjul’n
da julelysa brente dagen lang –
og væla var et hus med fire vegger
der saligheta var et bæssmorfang.
Visste du at?
Advent er et latinsk ord, og betyr egentlig "ankomst".
Adventsfargen i kirken er lilla, derfor har vi lilla lys i adventsstaken.
Peppernøtter
1 dl kremfløte
1 dl mørk sirup
125 g margarin
1,5 dl sukker
1/2 ts finmalt pepper
1/2 ts ingefær
2 ts bakepulver
1,5 dl potetmel
ca 5 dl hvetemel
Visp kremfløten stiv. Varm sirup til
den er flytende.
Rør romtemperert margarin hvit og luftig med sukkeret.
Tilsett fløte og sirup. Sikt på potetmel, krydder, bakepulver og
hvetemel. Arbeid deigen godt sammen. Dekk til med plast og la deigen stå kaldt
minst en time.
Trill ut lengder på
ca 1 cm i diameter.
Del dem i små emner som
trilles til kuler og settes på en bakeplate med bakepapir.
Stek kakene ved 180 C på rille 2 i ca 12 min. Avkjøl på rist.