Kapittel 4 Spilleteknikk

Innhold Introduksjon 1. Perkussion 2. Irsk musikk 3. Konstruksjon 4. spilleteknikk Litteratur

Å spille bodhran er nokså forskjellig fra nesten alle andre typer trommer. Jeg har selv observert rutinerte profesjonelle trommeslagere få problemer når de møter bodhran for første gang. Det tar en stund å vende seg til denne spesielle teknikken. Det er mange som misforstår bruken av de tohodete trommestikkene. På vanlige trommer slår man trommestikka omtrent loddrett mot skinnet. På denne måten får man nok den kraftigste og "reneste" lyden, men det er ikke dette som er typisk for bodhranspill.

Det finnes tre hovedgrupper av spillestiler - de som bruker trommestikke med en kule i begge ender, de som brukker stikke med kule i bare den ene enden, og de som bruker hendene . Den sistnevnte stilarten med å bruke bare hendene er i dag i ferd med å bli erstattet med trommestikke. Man får en mye kraftigere lyd med trommestikke. Det er likevel enkelte som tviholder på den gamle stilen med å spille med hendene. De vil gjerne holde på de gamletradisjoner

Det finnes flere forskjellige stilarter i bodhranspilling. Ofte er de tilknyttet regioner i Irland. F.eks. snakker man om Clare-style, Kerry-style og West-Limerick-style. Det finnes mange lokale varianter, hvert med sitt særpreg. Det dreier seg f.eks. om måten man holder stikka, men også om musikalske forskjelleR.

Sitt ned på en passende høy stol, f.eks. en kjøkkenstol - helst uten armlener (de er bare i veien). Plasser bodhranen loddrett på venstre lår, med skinnet vendt mot høyre (for kjeivhendte gjelder motsatt). Bøy lett forover slik at brystet støtter øvre del av tromma. Venstre hånd plasseres inni tromma og kan støtte opp mot skinnet fra innsiden. Således har man tre steder tromma holdes i balanse - låret, brystet og venstre hånd. På en del bodhraner er det en stang inni tromma (opprinnelig ofte to stenger i kryss). Selv har jeg vendt meg til å bruke denne stanga som en ekstra støtte for spillingen.

Å holde en bodhranstikke vil i de fleste tilfeller føles litt unaturlig første gang. Og det er ganske vesentlig forskjellig fra vanlig trommestikke. Det finnes forskjellige varianter. Den vanligste metoden er å holde stikka omtrent som en blyant. Denne metoden anbefales av bodhranlærere. Man får en god kontroll og støtte over stikka, og man kan spille vanskelige løp.

Selv har jeg vent meg til en liten variant av denne metoden. Jeg griper om stikka med fingertuppene - pekefinger og langfinger på den ene siden, og tommelen på den andre siden. I tillegg lar jeg neglen på ringfingeren fungere som en ekstra støtte på undersiden. Grunnen til dette er ganske klart. Når man spiller bodhran vil stikka uunngåelig "gnisse" mot fingrene, iallefall i begynnelsen. Jeg opplevde at jeg fikk plagsomme gnagsår på fingrene etter å ha øvd en stund. Neglen på ringfingeren er derimot mer "solid" enn fingerkjøttet, og man kan spille mye lengre.

Som tidligere nevnt er spillemetoden på bodhran helt anderledes enn på vanlige trommer. Det viktigste forskjellen er at man på bodhran nærmest må tenke "motsatt" av det man er vant til. Man spiller nemlig med den kulen som vender inn mot kroppen. Metoden beskrives slik:

Hold stikka fremover omtrent som om du skal tegne på en tavle. Men istedenfor å tegne på tavla vender du hånden innover og "tegner" på tromma - opp og ned - omtrent som om man vrir om en nøkkel, eller evnt. "rister løs". Dette er naturligvis litt vanskelig å beskrive med ord. Et bilde vil forklare mer. For det første - glem alt du kan om tamburin. I begynnelsen vil den spesielle bodhranteknikken føles litt unaturlig.

Man sitter komfortabelt på en stol, med trommen i fanget, venstre hånd korrekt plassert inni tromma. I høyre hånd holdes stikka. Det som er viktig nå er å huske at det er den kulen som er nærmest kroppen man spiller med. Slaget frembringes ved å slå påtromma i en slags "skrubevegesle" nedover - omtrent som om man maler opp og ned på trommeskinnet. Legg merke til at man ikke slår akkurat på midten av tromma. Dette er nok en vanlig misforståelse. Tvertimot bør slaget treffe et eller annet steg ca. en tredjedel inn på skinnet. I flere lærebøker foreslås at slaget treffer et eller annet sted mellom klokken 6 og 9 (om man tenker seg tromma som en klokke)

Har man lært denne grunnleggende bevegelse, kommer de mere avanserte teknikker omtrent gratis etterhvert, med litt øvelse.

Det er utrolig så mange forskjellige lyder som kan frembringes på bodhran. Faktisk har man nesten hele trommesettet samlet på en tromme.

ved å plassere og flytte venstre hånd inne i tromma, kan man forme forskjellige typer lyder. Jeg skal her redegjøre for en del av de vanligste teknikkene.

Åpen bass. Dette er den mest åpenbare lyden. det er rett og slett lyden man får bare ved å slå rett på skinnet uten å være nær skinnet med venstre hånd på innsiden. Vi får en åpen basstrommelyd med lang etterklang. Mange tror at den tversovergående stanga på innsiden av tromma bare er til å holde i. Dette er bare delvis riktig. I gamle dager, den gang bodhran ble brukt i andre sammenhenger enn i dag, var stanga lett å gripe fatt i. Man var jo interessert i nettopp denne lyden med lang etterklang. Det største problemet med denne lyden er imidlertid at det lett blir "grøtete" når man skal spille forte løp. Det er da venstre hånd inne i kommer til sin rett. Det er her man egentlig skaper de forskjellige lydene.

Dempet bass. Dette er egentlig en lang rekke basslyder man kan frembringe, avhengig av hvor på skinnet man plasserer venstre hånd, og dessuten også om man i tillegg presser hånden mot skinnet.

Diskant-slag. Man kan faktisk frembringe relativt skarpe lyder ved å plassere hele venstre håndflate mot skinnet. Håndflaten demper skinnet

Man lager på en måte en ny tromme med håndflaten inne i tromma. Ved å slå mot midten av håndlaten, kan man få frem en kort snappelyd.

Ved å kombinere alle disse teknikkene kan man spille utrolig spennende rytmer.

Kantslag. Man trenger naturligvis ikke bare spille på skinnet. Kanten av tromma kan effektivt brukes for skarpe lyder.

Særlig effektivt brukes kantslag i jigue, der man nærmest får lyden gratis ved bare en bitteliten håndjustering.

En vesentlig del av bodhranspill er trioler. Dette er en teknikk som kan være vanskelig å få tak på i begynnelsen. Problemet er at det ofte kan være vanskelig å utføre denne teknikken langsomt. Man er på en måte avhengig av et visst tempo for å få det til. I denne teknikken får man bruk for begge endene på trommestikka.

Vi har til nå sett på noen typer lyder bodhranan kan frembringe. Nå skal disse lydene settes sammen. Man kan veksle mellom dempet bassslag og diskantslag. Dermed kan man frembringe en grunnleggende "ompa-ompalyd" .Legg merke til at rytmen alltid starter på nedoverslaget.

De vanligste irske rytmene er jig og reel. Her følger noen eksempler på bodhranspill.

Reel

Jigue

Nye teknikker

I begynnelsen var bodhranen et relativt simpelt rytmeinstrument. Man benyttet seg nesten utelukkende av åpne basslyder. I løpet av 60 - 70 årene har spilleteknikken utviklet seg voldsomt. Spillerne har blitt mye mer avanserte. Variasjonen i lyder har også utviklet seg. en god bodhranspiller kan omtrent "være" et helt slagverk - basstromme, forskejllige tomtoms, skarptromme.

Bodhranen kan selvsagt ikke etterligne cymbaler, men det har blitt utviklet en del nye raffinerte teknikker. Et av den er "naglespill". Her slås trommestikka langs naglene på kanten av ramma.

En annen utbredt teknikk er bruk av visper. Dette gir en meget skarpere klang en ved vanlig stikker.

Ken Larson's visper

Dessuten trenger en ikke bare spille på skinnet. Rammekanten kan også benyttes. Dette gir en tynn skarp lyd. Det er svært effektivt når alle disse teknikkene benyttes.

Bodhranspill gir utrolig mange variasjonsmuligheter, og trommen kan brukes i mange sammenhenger. Bare fantasien setter en stopper. Bodhran er dessuten et relativt uutforsket instrument. Det er fremdeles mulig å utvikle nye stilarter.