-Harald Lytomt tegner og forklarer...
(Tidligere sendt på High Voltage (Topp Radio) tirsdag 4. november 1997.)
-"Nå skal vi over på et av de bandene som i mer eller mindre grad har
holdt på lengst her i landet, Kerrs Pink. Plata deres heter "Art Of
Complex Simplicity", og vi har fått et av medlemmene med oss i studio.
Jeg får ønske deg velkommen til "High Voltage" og du kan vel presentere
hvem du er?"
-Ja, jeg spiller gitar i Kerrs Pink og heter Harald Lytomt.
-Og denne plata er jo den andre plata dere har gitt ut på Muséa, og
hvordan kom egentlig denne kontrakten i stand?
-Det begynte i 1989, med at de ville kjøpe restopplaget på de to første vinyl-platene vi gav ut i 1980- og 81. Da hadde vi ikke mange eksemplarer igjen, og så ville de gjerne gi dette ut på CD. Så i 1991-92 ble altså de to første vinyl-platene gjenutgitt på CD, av Muséa. Dette gikk jo relativt bra og dermed vi fikk en kontrakt på en ny en, som ble "A Journey On The Inside", Kerrs Pinks tredje album.
-Og det ble et ganske ambisiøst prosjekt også?
-Ja, det ble det. Det var jo et konsept-album som vel egentlig tok litt av "piffen" fra den besetningen, fordi det tok veldig lang tid å spille den inn. Dette var på grunn av vi kun hadde 8-spor og fordi vi også gjorde det hele sjøl. Vi ble jo brukbart fornøyde da dette ble ferdig, men den besetningen som var på albumet varte ikke lenge på grunn av at det var rett og slett litt lang produksjonstid på den plata.
-På den nye plata, er det omtrent samme besetning som det var på den forrige plata deres?
-Nei, det er det ikke. Dette er i utgangspunktet en "session-Kerrs
Pink-plate" ettersom det, som nevnt, ble en meget langvarig
innspillings-periode med "A Journey...". Etter at vi ble ferdige med
den, så var jeg veldig hungrig etter å lage nye låter så jeg lagde vel
rundt 30 låter på ca. tre måneder (!). Men da vi skulle begynne å øve
inn det nye materialet så merket vi at det var ikke noe "drag" over
gruppa lenger, så den besetningen ble vel egentlig oppløst. Da begynte
jeg sjøl og spille inn demoer først, og så samlet jeg forskjellige
folk som jeg hadde spilt med tidligere - til denne CD'en. Selvfølgelig
ble det også med en del gamle Kerrs Pink-medlemmer på dette prosjektet.
-Du kan jo kanskje nevne litt om hvem som er med her og litt om
deres musikalske bakgrunn?
-Jeg må vel først få nevne Jan-Håkon Skarpsno som er fra Oslo, og som jeg spilte sammen med i 1984/85. Vi spilte i et symforock-band som het Scandinavia, som ikke må forveksles med Rune Rudberg og co... hehe..., men som nå går under navnet Foxtrot. Der var jeg med i to år. Han er en veldig dyktig, musikalsk fyr som har hjulpet meg med å arrangere tre låter og han spiller også trommer på tre låter. Ellers har vi en som heter Thor-Einar Wiik som også spiller trommer, og som jeg spilte sammen med i Mantra på 80-tallet. Jonny Klemmetsrud spiller også trommer, og han er et gammelt Kerrs Pink-medlem fra 70-tallet. Knut Lie deltar også trommer, fra gamle Høst. Han var med på den første Høst-LP'en fra 1974. Ellers har vi Jostein Hansen på bass, som har vært med helt fra Kerrs Pinks spede barndom i 1972. Ellers har vi også Per-Øyvind Nordberg som var med på "A Journey...", den forrige plata. Vi har også fått med en ny keyboardspiller som heter Freddy Ruud, og Bjørn Teig, et tidligere Mantra-medlem er med på orgel. Ellers har vi med en som heter Fritz Hunstad som også trakterer orgel. Tore Johansen som egentlig er gitarist, er også med på låt, hvor han spiller tinnfløyte. Han er også et gammelt Kerrs Pink-medlem. Ellers har vi med diverse gjestevokalister som Erik Hageler, fra Mysen og Geir Jahren - gamle vokalisten fra Høst, som også er med på to låter, og Heidi Drengsrud Jahren - kona til Geir som korer og synger en del solo. I tillegg har vi med oss cello og bratsj på et par låter, som vi har leid inn.
-Jeg tenker på disse låtene som er med på plata; Du sa at du hadde
30 låter til å begynne med, og det du ble sittende igjen med når plata
var ferdig var 13. Var det vanskelig å plukke ut hvilke låter som
skulle komme med?
-Ja, det var egentlig litt vanskelig for jeg hadde jo spilt inn demoer på ganske mange. Noen av de var kanskje noe mer uferdige enn andre, men det var litt vanskelig å velge på grunn av at vi rakk jo ikke å spille inn alle de 30. Vi plukka litt ut på forhånd. Men det ble vel egentlig slik at for å få noenlunde rød tråd i det hele, så ble det de 13. Det kan hende at det var en del andre av låtene som var bedre enn de som kom med, men det er for seint å gjøre noe med det nå. Så får vi se om det blir noe av de andre komposisjonene i fremtiden. Det veit jeg ikke.
-Det er jo også en viss sammensetning mellom instrumentale spor og
låter med vokal, for mesteparten av låtene her er jo instrumentale?
-Det er for så vidt vokal på nesten alle låtene, men det er kun fem av de som har tekster. Jeg synes at det kan være veldig ålreit å ha med stemme på en låt selv om det ikke er tekst, slik at det ikke blir for mye instrumentalt heller. Og dette er det en del av inne i mellom. Så det er egentlig en blanding, slik som det har vært på de foregående Kerrs Pink-LP'ene - hvor nærmest annenhver låt har vært enten instrumental eller med vokal eller tekst. Og blandet opp med noen roligere låter og noen litt hardere låter.
-Hvordan ble disse låtene mottatt av de andre i bandet, da du
presenterte materialet fra demo-tapene dine?
-Det var egentlig veldig mye bra respons å hente hos de gamle spillekameratene. Stilretningen på materialet er vel kanskje noe som avviker litt fra det gamle Kerrs Pink, men noe av det samme er det hele veien etter min mening...
-Som sagt, så er dere på det franske plateselskapet Muséa, og hvordan fikk dere egentlig denne kontakten? Var det de som tok kontakt med dere eller var det motsatt?
-De tok kontakt med oss, som jeg sa, for å sikre seg noen vinyl-utgaver av de to første LP'ene. De fikk hele restopplaget vårt og det var jo ikke mange eksemplarer vi hadde igjen heller. Så når de hadde solgt ut opplaget, så ville de ha enda fler, men det hadde vi jo ikke. Og da spurte de først om vi hadde noen ikke-utgitte låter som lå igjen, noe vi for så vidt ikke hadde bra nok opptak av, så da spilte vi inn seks ekstra kutt, som kom med som bonus-spor på CD-utgaven av "Mellom Oss". Dette var altså gamle låter som var hentet fra Kerrs Pinks første repertoar.
-Det er noen bonus-spor på den andre og, er det ikke?
- Det stemmer. På den første CD'en er det også to bonus-spor, nemlig hele den første singlen vår fra 1979.
-Dere har også planer nå om å starte opp et fast band om ikke så
veldig lang tid og det er vel snakk om fra nyttår av (1998)?
-Ja, nå har vi veldig tro på det igjen, for vi hadde 25-årsjubileum tidligere i år (24/5-97). Der hadde vi egentlig en besetning som var litt tilfeldig sammensatt. Besetningen var vel først og fremst satt sammen med tanke på å spille på den festen, men så fikk vi jo veldig bra respons der og utover sommeren fikk vi tilbud om å spille enda flere konserter. Da var vi tolv stykker så det ble litt mye å ha som fast band, for det var med kor og saxofon og alt mulig. Men nå holder vi altså på med å samle en besetning på seks medlemmer, som vi starter med på nyåret. Nå har vi tenkt å legge lista enda et hakk opp og vi skal også forsøke å gjøre en del konserter. Vi kunne og veldig godt tenkt oss å ta i bruk et studio som har litt mer enn 8 spor, neste gang vi går i gang med innspilling av ny skive.
-Hvordan føler du at prog-markedet ligger an, for Norge er jo
absolutt ikke det største markedet for denne musikkstilen?
-Nei, det er jo tydelig for Muséa har ikke engang distribusjon i Norge. Albumet blir distribuert i 30 andre land, men ikke i Norge, og det er jo litt sprøtt! Men det vi merker, er at vi får veldig mye respons fra hele verden rundt, særlig på grunn av at vi har en egen hjemmeside på internett og fordi vi får en god del e-mail’er. Vi får også masse brev og omtaler tilsendt, som Muséa sender oss. Så det er egentlig inspirasjon for oss, det å få feedback fra alle mulige land og språk. Det er en del språk vi ikke skjønner, men... Det er jo egentlig dette som holder oss gående. Men vi håper jo at det kan bli større muligheter også her i Norge, etterhvert.
-Har dere spilt noe live utenfor Norge?
-Nei, det har vi ikke. Vi hadde tilbud om å spille i Sverige på
«Gøteborg Art-Rock Festival», forrige helg sammen med bl.a. The Flower
Kings, men ting skar seg... Ellers har vi faktisk ikke hatt noen
konserter utenfor Norge, men vi får stadig påminnelser om dette via
diverse e-mail. Enkelte vil ha oss over til Japan, og så «må vi komme
til Egypt og pyramidene» (!)... Det er klart det ligger litt fleip bak
noe av dette, for dette er vel ikke helt reelt å gjennomføre slik
situasjonen er i dag.
-Det er jo bare å sende pengene og gjøre opp først det, så går det
greit etterpå! Til nå har vel bandet mer eller mindre vært et
hobby-prosjekt, men når dere nå skal starte opp fra første januar igjen;
Vil det bli et langt mer tidkrevende band for dere, sammenlignet med
tidligere?
-Ja, nå har vi i hvert fall tenkt satste, legge lista et hakk høyere og jobbe litt mer effektiv. Nå har vi laget en god del låter som foreløpig er på «ide-stadiet» og som vi holder på med - skisser kan du si. Denne gangen vil det også bli flere som er med på å lage musikken. Nå blir det i tillegg en endring i band-konseptet, fordi det vil bli to keyboard-spillere denne gangen, og kun meg som gitarist. Ellers vil det bli bass, trommer og en vokalist.
For å komme til neste side, trykk
her.