-Spider, Askim, 14.08.98
Høst - live er et sjeldent syn. Det skjer med andre ord ikke så alt for
ofte. Etter at bandet ble avviklet i 1978, skulle det gå hele 13 år
før de stod på scenen igjen - i 1991. Siden den gang har Høst inntatt
scenen to ganger, i 1994 og nå altså denne gangen. "Lenge etterlengtet"
må man kunne si at denne konsert-begivenheten måtte bli, ikke minst ut
i fra hva vi hadde hørt om de øvrige Høst-konsertene tidligere på
90-tallet. Så stappfulle av forventninger, begav tre stk.
Tarkus-redakjonsmedlemmer seg "på ville veier" i retning Askim og Indre
Østfold (!), og bare for å ha det sagt med en gang; Høst var definitivt
verdt å vente på!
Og vips så var vi der da - i prog-fylket Østfold, denne sene
sommerkvelden i august. Ganske rar følelse egentlig, for i det fjerne
kunne vi sikkert minst "se hjem" til gruppa Kerrs Pink
(tidligere omtalt i Tarkus), og ikke nok med det; prog-band som Flax,
Slaget Ved Svolder og Aunt Mary hadde samtlige sin
respektive opprinnelse i nettopp dette fylket (skjønt Flax er da
vitterlig et Oslo-band (?), men det er da lov å prøve seg?!). Og nå
skulle vi på Høst-konsert i Askim! Var det rart at vi (i hvert fall
undertegnede) hadde sommerfugler som kokte i magen? Neppe.
Konserten som sådan var en del av "Kraftfestivalen", en
kulturfestival som pleier å arrangeres årlig i Askim, i løpet av august
måned. Åstedet for Høst-konserten var klubben "Spider", som for så vidt
var et pussig, men trivelig bekjentskap. Tydelig bygget opp etter
modell fra "Danskebåt-stilen", men med god teknisk standard både
lydmessig og selvfølgelig også musikalsk...
Om litt innfant Høst seg på scenen med den klassiske besetningen fra
"På Sterke Vinger"(1974) og de sparket det hele i gang med en
overbevisende versjon av "For Sent Å Angre", i en noe mer hardtslående
og drivende utgave sammenlignet med originalen. Ingen tvil om at
Høst-gjengen var i storform denne kvelden, og det var tydelig at de
koste seg glugg i hjæl på scenen. Låt-materialet som ble fremført var
plukket fra "På Sterke Vinger" fra 1974 (som de serverte i sin helhet),
Karlstad-settet (som foreligger på live-CD'en "Live & Unreleased" fra
1994), og "Hardt Mot Hardt" fra 1976 (de dro både "Sirkus" og "Åse"), i
tillegg til en 20 år gammel Ice-låt (Ice var navnet Høst tok i bruk i
1978 med sikte på internasjonal berømmelse...) ved navn "Rhino Casino"
som ble kveldens ekstra-nummer.
Spesielt interessant var det å høre mange av disse versjonene,
sammenlignet med de live-versjonene som foreligger på "Live &
Unreleased". Spesielt gjorde dette seg gjeldende på sporet "På Sterke
Vinger" som ble fremført med en fin glødende innlevelse, sår nerve og
med en ellers veldosert upolert tyngde - noe i hvert fall undertegnede
kunne tenkt seg mer av på overnevnte live-album. Generelt sett for hele
konserten var en temmelig skarp balansegang mellom å servere et
imponerende tett samspill kombinert med en overraskende løssluppenhet,
noe som alle band-medlemmene var med å bidra til.
Dette gjorde også sitt til at mange av gruppas klassikere fremsto som
noe forskjellig fra sine original-utgaver, ofte i lengre versjoner med
herlige jam-tendenser. Ikke i den forstand at det ble formålsløs dvask
blues-jam ut av det hele, men mer i retning diggbare, intense,
stimulerende følelsesmessige (både for publikum og band) og
virkningsfulle sekvenser med rom for veldoserte soli, fortrinnsvis via
gitaristene Svein Rønning og Lasse Nilsen, men også vokalist Geir
Jahren fikk vist at han absolutt også kan få det til å svinge når han
setter i gang på munnspillet sitt. Vokalmessig skal man dessuten lete
lenge etter tilsvarende kaliber når det gjelder godeste hr. Jahren, og
da menes i internasjonal målestokk. Hemningsløs både generell stemme-
og vibrato-bruk skulle vel si sitt, og faktisk hakket råere enn hans
studio-vokalpålegg, og her snakker vi altså fortsatt ikke om vræling!
Og tro det eller ei, men stemmen holdt seg faktisk like bra fra første
til siste nummer, hvilket det er grunn nok til å ta av seg hatten for.
Kul fyr, forresten. Selveste mr. rock'n'roll, i egen person...
Men ikke desto mindre viktig var selve fundamentet i form av
rytmeseksjonen bestående av Knut R. Lie på trommer (finnes det tyngre
trommiser innen proggen?) og Bernt Bodahl på bass (for anledningen på
besøk i Norge, men vanligvis å finne i Seattle, da som adm. dir. i et
av RGIs datterselskap(!) og mangemillionær) som sørget for solid,
stødig, svingende og ytterst slagkraftig grunnlag i bånn - og takk for
det.
Nå ja, dette var nå i hvert fall undertegnedes inntrykk av denne
Høst-konserten. Man kan mene hva man vil om Høst, men det faktum at de
er gnistrende bra live, beviste de til fulle på Spider. Publikum så
også ut til å stortrives og gav tydeligvis den responsen bandet trengte
for å komme i slag. Etter konserten kunne dessuten Geir Jahren meddele
at konserten var en av de absolutt mest vellykkede Høst-konserter
noensinne og vi tror han så gjerne. Skulle muligheten by seg så kast
dere for all del "på knallerten"(?!!!) og få med dere dette bandet live!
Jon Christian Lie (sakset fra Tarkus Magazine nr. 8 - 1999)
Fotos: Jon Christian Lie