TÅKENES ØY

Det har nå gått snart hundre år siden den mørke demon fyrsten Drackhnor ble styrtet, orkene ble sluppet fri fra sitt slaveri og demonene ble spredd. Men styrtelsen hadde en hard pris, mye av det gamle landet i Gaia ble ødelagt i den kataklysmiske ødeleggelsen av Drackhnor, lande brant og mye ble lagt øde. Selv om det nå har begynt å gro igjen er det spinkelt, de gamle gråskogene og de mektige trærne i Loren er borte, bare ungtrær har kommet. Snøviddene har smeltet og knivfjellene har rast, og korgan har blitt en massiv lava sjø. Derfor har mange av rasene bestemt seg for å reise til andre land, og noen bestemte seg for å dra over Evig havet som bare alvene har forsert. En av landene alvene oppdaget for tusner av år siden var tåkenes øy: Brimba. Og ingen har vært der siden, med unntak av noen alver som slo seg ned der. Disse alvene har nå forandret seg og omdøpt seg selv til Mørke alver, eller Usurins på dems språk. Disse alvene har utviklet en blek hud og øynene er svakt rødlige, ørene er også litt spissere enn andre alvers, og hårfargen beveger seg fra svart til hvitt, og grått til sølv. Disse stolte alvene ser ikke på seg selv lenger som en del av resten av alve samfunnet, og de har blitt mørkere, for Brimba er ikke et trygt sted og de måtte forandre seg for å overleve. Mørke alvene, er ikke onde i den definasjon, men likevel dystrere og mer fylt av sinne. De er ikke glade i å få kontakt med andre og tyr lett til aggresjon.

En av de mest oppsiktsvekkende tingene som skjedde etter Drackhnors død var at orkene forandret seg, helt siden Demon guden Morkar skapte dem har de vært kontrollert av en ond magi som bandt dem hos ham og etterhvert hos Drackhnor, orkene begynte å dele seg i mange stammer, og mange forlot sitt hjemland nattskogene som nå var blitt lagt øde. Til å begynne med var det fremdeles mange kriger mellom orker og mennesker, men etterhvert forsto menneskene at orkene ikke var de samme ondskapsfulle vesene som de hadde vært og krigene begynte å stoppe. Orkene selv var ikke villige til å begynne med til å begrave stridsøksen, og mange er fremdeles ikke det og derfor har orkene blitt delt opp i to grupper: Yklas Orker som har inngått en slags "allianse" med menneskene (mer en slags våpenvile for øyeblikket), og det finnes tilfeller av orker som har flyttet inn i menneskebyer. Blok Orker, derav mange ledere som tilhører blod jegerene som var den type ork som var hardest rammet av gudens magi. Desverre så ligger flertallet av orker innenfor Blokene og det har vært mange strider orker imellom. De orkene som har blitt "godtatt" av menneskene og blitt en del av samfunnet dems har vist seg å være en verdifull resurs som både krigere og metall lærde.

Når det gjelder Xinon, så ble mesteparten av de svarte ridderne utslettet i den siste store krigen, men heksemesterne og dems leder, Barakkar, overlevde alle og enhver. i mørke kroker sies det at Barakkar viste at dette ville komme til og skje og hadde forberedt seg, i lang tid nå har han prøvd å ta kontroll over demon hæren, men de mektige Khartargene demon generalene og de gigantiske Dormen har nå fullstendig kontroll over legionene. Den mektigste Khartargen, Kragtorin, holder nå på å slå sammen demonenes styrker og bygger opp sin kraft i håp om å bli så mektig som Drackhnor engang var, men for øyeblikket kan verden puste lettet ut og føle seg delevis trygge fra trusselen til demonene. Men Barakkar er meget mektig, han holder på å bygge opp en ny horde av svarte riddere hentet fra barbarene fra steinslettene, og snart vil hans styrke være komplett igjen; merkelig nok så har ikke katastrofen påvirket barbarene siden de allerede har levd i årtusner på et øde område.

Selv om den mektigste vampyr herren Toran ble beseiret så er det en del igjen som lever, den nylige katastrofen virket som en katalysator og vekket dem alle opp. Vampyrene har formet rådet av fem, som de kaller for Necrakon. Rådet har som plan i å bygge seg mektige nok til å styrte alle land og la døden være den eneste formen for liv, de holder allerede på med å trene opp necromancere fra frivillige mennesker, i kunsten til å vekke og kjøttbinde.

Alvene er de som ble hardest rammet og det er dems hjem som har fått størst skade, deres sorg er større en noen annen rase kan forstå, men de holder på med å bygge opp sine hjemland, noe som kommer til å ta hundrevis av år, noen alver, ispessielt grå alvene drar til land over havet for å starte et nytt liv, og med det så har mennesken fått navigasjons kart til land i Evig havet, men dette er også en forbannelse, siden slike kunnskaper i menneskenes hender lett kan bli plyndret av andre mer ondskapsfulle vesener.

Så det er så det har kommet seg at mange har dratt til tåkenes øy Brimba, og hvor mange har bodd i snart tjue år. Den største nykommer byen har blitt døpt til Karthas og omfatter mange forskjellige raser, blandt annet: Mennesker, alver, dverger, Yklas orker. Selv om de er klar over nærværet til Mørke alvene har de hatt lite kontakt med dem, og bare noen få titalls har slått seg ned i byen, ellers holder de seg dypt i skogene omgitt av sine dystre og mørke hensikter og tanker. En annen stor bebyggelse er satt opp og den er av rein orke opprinnelse og består av både Yklas og Blok orker, noe som gjør at det har blitt noe stridigheter mellom dem og små landsbyer inærheten. En av de innfødte rasene på øya kalles for Drakene og er øgle lignende menn, menneskene skyr dem på grunn av dems utseende.

Så hvordan vil dette nye landet klare seg med alle disse forskjellige rasene, de gamle hatene og de nye hemmelighetene. Strider er ikke til å unngå, dermed drives det hard politikk mellom landsbyer. Livet er hardt og handel er en av de viktigste næringene som oppstår. Beboerne lever i en dobbel verden, hvor de føler seg lykkelige over å ha kommet til en ny verden, men også forskrekket over å oppleve gamle og nye farer her også. Dette er nok et massivt kapittel i sagaen om Gaia og innbyggernes Lange reise...