Arne
Arne går mot døra, tenker tanker han
Har tenkt tusen ganger før 'a.
Som alltid kledd i svart
Et blekt, blekt ansikt med en matchende bart
En matchende bart.
Trappa virker jævli lang
Arne nynner på en depressiv sang
Nede venter nok en dør
Før jeg når den, tenker Arne, er jeg sikker på
jeg dør.
Hva er meninga med livet? grubler Arne
Men, stakkars, før han finner svaret, snubler Arne
Trappetrin på trappetrinn, han brekker stadig ben
og vips, der knuses ansiktet
Nå er ikke Arne særlig pen.
Hodet sprekker med et dødssprøtt "knekk"
Og hjernen tyter ut av en diger sprekk
Begge øyne spretter ut
"Å nei", tenker Arne
"Jeg ser ikke ut!"
Arne var en stjerne som ble nektet å skinne
Men han lever for alltid i en sang
Fordi et lite barn på fire år var så heldig
å finne
et mishandlet lik i en trappe-oppgang
Arne fikk ei lov å leve
Men opp en stakkars liten pike på bare fire år
Sa psykiateren stille "hun får sjelelige sår"
Men barnet bare smilte, det var bedre enn på TV
det var bedre enn på TV
det var bedre enn på TV
det var bedre enn på TV.
Copyright © Adrian Werner, 2000
Questions, critics?...E-mail TMAdrian@gmx.de