Betty takker selvsagt ja, men etterhvert begynner det å skje merkelige ting rundt operahuset, og det ender med at Betty må bli vitne til noen av sine nærmestes død.
Overbevist om at operaen betyr dårlig lykke, noe hun aksepterer, blir hun pekt ut som målet til en psykopat - En mann hun har hatt drømmer om siden barndommen.
3 år etter han jobbet med Sergio Leone's episke westernfilm Once Upon A Time in the West kom debutfilmen hans, som senere kom til å bli del av en uoffisiell trilogi kalt dyre-trilogien, ved navnet: The Bird With the Crystal Plummage.
Faren hans, Salvatore, var produsent for alle filmene til Dario frem til Deep Red, etter den overtok broren, Claudio.
I Argentos historie innenfor film har han hatt ett samarbeid med det italenske bandet Goblin, som har komponert noe av verdens vakreste film-musikk.
Han komponerte bla. soundtracket til Suspiria sammen med Goblin.
Opera er Argentos 10ende film etter debutfilmen Bird with the Crystal Plummage.
Fetish har en viktig del i denne filmen, fasinasjonen ved menneskets psyke til å se død og vold, og Argento gjenspeiler dette gjennom hovedpersonen.
Fra denne filmen husker man godt scener som: Damen som blir skutt gjennom kikkhullet på en dør, en kråke som flyr rundt i operaen og ikke minst når kjæresten til Betty blir drept.
De fleste mordene er sadistiske og kan være uhyggelige å se på, men Argento gjør det på en så vakker måte at det blir ren og fin underholdning.
I filmen virker det som om morderen, som skjuler sin identitet med hansker, skimaske og frakk, prøver å vise sin hengivenhet til Betty ved å drepe hennes nærmeste.
Han klarer å gjøre en genial jobb med denne filmen, som han gjør med de fleste filmene sine, med unntak av Suspiria som jeg fant skuffende.
Det som jeg synes er best med historien i denne filmen er at morderen fester nåler under øynene til Betty ved hjelp av teip, så hun må se mordene som personen utfører. Dette fører til en innesperret og ekkel følelse.
Filmen er mørk og dyster, og skaper en ekkel stemning, man får en følelse av at man er forfulgt selv, Argento skaper alltid en atmosfære slik at du føler at du selv er inne i filmene hans.
Første gang jeg så Opera ble jeg veldig forbløffet, jeg likte den utrolig godt og har sett den utallige ganger etter det, siden jeg så Opera har jeg prøvd å få tak i alle filmene til Argento.
Det som jeg og synes er en viktig del av filmen er at Betty spiller i en opera som består av teaterstykket Macbeth, som er sammenlignet med uhell.
Dario himself står også for noe av kameraføringen, og han håndterer kameraet genialt, det virker som han svever gjennom hele filmen. Til og med når det står helt stille synes jeg det er en viss sjarm ved det han gjør. Dario står for det meste i denne filmen; regi, produsent, historie og screenplay. Og han mestrer alt.
En annen viktig tråd i Argento sine filmer er at hovedpersonen oftest har jobb som underholder. Ballettdanser Suzy Bannion (Suspiria), musikkstudent Mark (Inferno), forfatter Peter Neal (Tenebre) og ikke minst Betty fra Opera.
Musikken er komponert av Claudio Simonetti, Steel Grave og Daemonia. Jeg synes soundtracket i Opera er det svakeste soundtracket i en Argento film, dog så er det et bra ett så klarer de ikke å overgå Goblins creepy soundtrack til Suspiria. Daemonia sitt soundtrack kom senere som ekstra disc på Limited Edition dvden fra Anchor Bay.
Det eneste jeg finner skuffende er av og til det dårlige skuespillet til Christina Marsillach (Betty), som ikke ser ut til å bry seg om folkene som dør rundt seg. Dette er synd, siden det må til i denne type film. Hun må vise at hun er såpass bra skuespiller ar hun kan bruke følelser, men dette klarer hun ikke. Ellers gjør hun en bra jobb, men ikke bra nok. Men til tross for hennes dårlige skuespill står filmen høyt oppe og forblir en klassiker fra en av tidenes største filmskapere.
I dag blir Dario Argento hyllet og prissatt av dagens skrekkreggisører, John Carpenter lagde Halloween som en hyllest til Argento og Clive Barker og Quentin Tarantino er store Argento fans.
Dario Argento er til dags dato en av skrekkhistoriens beste reggisører, og Opera er bevis på hvor genial denne reggisøren er.
Reggisør: Dario Argento
Skuespillere: Christina Marsillach, Ian Charleson, Urbano Barberini, m.fl