Hva du kan finne her:
Luker som er åpnet:
Julemysteriet:
Tegninger:
Julesanger:
Oppskrifter:
Tid for luke nummer to!
Noe av det beste med adventstiden, er at vi hver eneste dag kan åpne en ny luke i adventskalenderen. Tenk at vi får lov til å spise en liten bit sjokolade hver dag, enda det er helt vanlige torsdager og mandager, og ikke lørdag, den dagen sjokolade vanligvis er forbeholdt for.
Hvis du har en pakke-kalender, så får du en ny liten pakke hver dag, til og med. Og selv om det kanskje bare er småting i kalenderen, så gir det en liten forsmak på julaften, da vi får åpne mange pakker, og det på en eneste kveld!
Og nå er det alt tid for luke nummer to i denne adventskalenderen, også. Nå har
du kanskje funnet litt ut av hvordan det virker, men det er kanskje ikke alt du har oppdaget
riktig enda. Så det gjelder å følge med, og prøve seg litt fram.
Kanskje du finner noe som er skjult?
Kapittel 2
Mysteriet tar form
Neste dag var det første desember, og tid for åpning av den aller første luka i julekalenderen som Sebastian hadde fått av mamma. Hele dagen tenkte Sebastian på Timmi Gresshoppe, og da han la seg den kvelden, lå han lenge og lurte på når Timmi Gresshoppe ville dukke opp. Men da det hadde gått lang tid, og ingen Timmi hadde vist seg, så begynte han å tro at det nok bare hadde vært en drøm likevel. Han la seg godt til rette på puta, og var så godt som sovna da han hørte en stemme borte fra vinduskarmen.
”Sover du, Sebastian?” Det var Timmi. Han satt igjen på vinduskarmen, slik han hadde gjort kvelden før. Sebastian snudde seg mot stemmen. ”Nesten”, sa han, ”Jeg trodde du ikke kom allikevel.” Timmi ristet på det rare grønne hodet sitt. ”Har jeg sagt at jeg skal komme, så kommer jeg. Stol på Timmi Gresshoppe”, sa han, og hoppet bort på skrivepulten ved senga til Sebastian.
”Så, vil du hjelpe meg å løse mysteriet?”, Timmi såg spent på Sebastian der han lå i senga si. Sebastian hadde tenkt på det hele dagen. Han syntes det var vanskelig å si nei til å hjelpe til, men samtidig var han litt redd for hva dette mysteriet som Timmi snakket om hele tiden gikk ut på. Tenk om det var farlig. Timmi hoppet litt utålmodig rundt på pulten mens han ventet på at Sebastian skulle svare. Sebastian dro pusten. ”Jeg vet ikke helt”, sa han, ”jeg vil jo gjerne hjelpe deg,” begynte han, men før han fikk sagt noe mer, ble han avbrutt av Timmi som slo salto, før han med et stort smil tok en av Sebastians fingre i begge sine bitte små hender, og ristet for harde livet.
”Det var det jeg visste,” sa han, ”topp at du er med på laget, Sebastian! Nå må vi skynde oss, for vi er litt sene, og jeg har enda en som jeg må hente.” Han dro i fingeren til Sebastian, som for å få han på beina, og selv om Sebastian prøvde å protestere, og forklare at han ikke var helt sikker, var det som om Timmi ikke hørte på det øret. Han tok den røde paraplyen sin, og dunket tippen to ganger i skrivepulten, og plutselig var det som om Sebastian ble løftet opp av usynlige hender, og nesten fløy som en fugl gjennom en portal som åpnet seg foran han.
Det var litt skummelt, så Sebastian lukte øynene, og åpnet de ikke før han kjente at beina hans ble satt ned på bakken igjen. Da stod han foran et stort hus som var knall gult, med blå stjerner over alt. Midt foran på huset var det to dører, den ene var blå, og den andre var gul, som resten av huset. Timmi pekte på den gule døren. ”Gå inn den gule døren, så finner du de andre. Jeg må skynde meg og hente sistemann.” Han dro en gammeldags klokke med kjede opp av lommen og ristet på hodet. ”Sen, virkelig sen”, sa han, og dunket så paraplyen i bakken, og forsvant så fort at Sebastian ikke rakk å spørre om noe av alt det han lurte på.
En liten stund stod han og lurte på hva han skulle gjøre nå, og ikke minst, hvordan i alle
dager han skulle komme seg hjem igjen, nå som Timmi hadde forsvunnet. Men så kom han på
hva Timmi hadde sagt om den gule døren, og fant ut at det sikkert var lurest å gjøre som
Timmi hadde sagt, så han gjorde det. Bak den gule døren møtte han fire andre personer. En
av dem kjente Sebastian, det måtte være Mikke Mus, for så store ører hadde Sebastian aldri
sett på noen person tidligere. Så var det en stor og rund mann som presenterte seg som
borgermester i Fantasibyen, en dame som sa hun het Penny Hand, og var sekretær for
dette møtet, og til slutt en
mann som hadde en rar hatt på hodet, og en enda rarere pipe
i munnen, som kalte seg Sherlock Holmes. Mens de presenterte seg for Sebastian, åpnet
plutselig døren bak Sebastian seg igjen, og inn kom Timmi, sammen med søskenbarnet til
Sebastian, Jon Fredrik. Sebastian ble veldig glad for å se han, og gav han en stor klem.
Jon Fredrik ble presentert for de andre, og så kremtet Timmi og begynte å snakke.
”Velkommen, alle sammen. Først av alt vil jeg takke dere alle for at dere er her, og at dere har sagt ja til å hjelpe meg og borgermesteren med å løse dette mysteriet.” Han bukket dypt. ”Det som har hendt, er skrekkelig trist, og hvis vi ikke klarer å finne ut av dette før lille julaften, den 23. desember, så blir det bare enda tristere.” Han tok fram et lommetørkle og tørket en liten tåre fra øyekroken. ”Det har seg slik,” sa han, ”at noen har brutt seg inn i lageret til Fantasibyen, og denne noen har stjålet alle juletrelysene som hvert år pryder den store julegrana midt på torget her i Fantasibyen. Vi trenger deres hjelp til å finne igjen lysene, slik at den store lysfesten på lille julaften ikke må avlyses.”
”Men, kan dere ikke bare kjøpe noen nye lys, da?”, spurte Sebastian. Timmi ristet bedrøvet på hodet. ”Lysene er magiske, og kan ikke erstattes.” ”Å”, sa Sebastian og Jon Fredrik i kor. De hadde aldri hørt om magiske juletrelys før. Timmi smilte forsiktig, ”Men vi har satt sammen et lag med de beste mysterieløserne og stifinnerne som finnes, så jeg er sikker på at lysene kommer til rette.” ”Hva er en mysterieløser?”, hvisket Jon Fredrik til Sebastian. ”Det”, sa Sebastian, ”er meg.”
Nå var møtet tydeligvis over, og Timmi Gresshoppe forklarte alle at de skulle reise og se på noe han kalte åstedet i morgen, for i kveld hadde ikke Mikke og Sherlock Holmes tid til det. Sebastian og Jon Fredrik lurte nok begge to på hva dette åstedet var for noe, men Timmi hadde plutselig fått det så skrekkelig travelt, at de ikke fikk spurt. Snart var alle ute på gaten foran det gule huset med blå stjerner. Timmi dunket paraplyen sin i fortauet tre ganger, og snart kjente Sebastian at han igjen ble løftet opp i luften. Han lukket øynene, og før han visste ordet av det, lå han igjen under dyna på sitt eget rom. Tross alt som hadde hendt den siste timen, var han så trøtt at han sovnet nesten med en gang, og våknet ikke før mamma vekte han neste morgen.
Nå er det
22
Dager igjen til jul!
God jul på tysk:
Fröhliche Weinachten
Julenissen i dag:
Reinsdyra har stukket av, så nissen trenger skyss.
En oppgave til deg:
Klikk på tegningen, så kan du skrive den ut og fargelegge den.
Rudolf er rød på nesen
J. Marks – Norsk tekst: Arne Bendiksen
Det er ofte vi synger
om dyr som vi kjenner
om reven og bamsen
og bamsefars venner
Si meg hvem som kan
Rudolf reinsdyr, kjenner du ham?
Rudolf er rød på nesen
og når det er vind og sno,
Blir han så kald på nesen
så den lyser som en glo.
Reinsflokken ertet Rudolf,
sa han var et snodig dyr.
”Hold deg på avstand, Rudolf,
husk at dette kan ta fyr!”
Men en vakker julekveld
kom nissefar og sa:
”Rudolf du er rein for to,
for nesen din den lyser jo!”
Og fra den dagen Rudolf
julenissens slede drar.
Rudolf er rød på nesen,
viser vei for nissefar.
Visste du at?
Tradisjonen med adventskalender kom til Norden fra Tyskland rundt 1920.
Elektriske adventstjerner- og staker i vinduene har vært vanlig de siste 40 årene.
Kokosboller
2 dl vann
500 g sukker
8 plater gelatin
1 dl kokende vann
2 ts vaniljesukker
150 g kokesjokolade
(1 ½ plate)
100 g Delfiafett
1 pose kokosmasse
Kok vann og sukker i 12 minutter og avkjøl. Legg gelatinplatene i kaldt vann i 10
minutter. Kryst vannet av gelatinen og løs den opp i 1 dl kokende vann.
Avkjøl en liten stund.
Visp sukkerlaken, gelatinoppløsningen og vaniljesukkeret meget godt til en luftig, stiv krem.
Form små boller med skje og sett dem på at smurt bakepapir. La dem stå i minst 1 time, til de er stive.
Smelt sjokolade og Delfiafett i vannbad. Rør sjokolade og fett sammen når det har smeltet. Ta kjelen av platen. Ta kremtoppene med en gaffel, vend dem i sjokoladen og strø kokosmasse over.