I desember fikk gruppa en ny trommeslager, Terje Solås.
I Juni 1979 gikk bandet i studio for første gang. Singlen som ble
innspilt i Roxy Studio i Fredrikstad het "Kong Edvardt/Feberlåten"
og hadde Svein Rønning (eks-Høst) som tekniker og medprodusent.
Omslaget var tegnet av Halvard. Den ble utgitt på Kerrs Pinks eget
selskap som bar det passende navnet Pottittskiver, og de 1000
eksemplarene ble distribuert over hele landet av selskapet MAI.
Den er vanskelig å finne på samlermarkedet, og prisen ligger deretter...
-«Feberlåten» hadde vel en litt spesiell forhistorie?
-Per Frydenlund var sjuk og borte fra skolen pga. influensa og satt i senga med Fender-gitaren. På den tida hørte vi litt på svenske Kebnekajse så det kan hende at han var litt inspirert av det. Han kom opp med det første temaet, så broderte Harald ut det neste temaet og Per Kværner kom med det raske sluttpartiet. "Kong Edvardt" var egentlig Kerrs Pink på svensk (Kung E.). Dessuten heter faren til Harald Ole Edvardt og vi tenkte jo også på Grieg da.
-Er dere fornøyde med den innspillingen i dag?
-Harald er ikke helt fornøyd med det rolige mellompartiet på «Kong Edvardt», han mener at låten gikk litt for fort og manglet dynamikk. Det er sånne ting i ettertid man alltid kan si, men jeg tror vi kunne gjort det bedre i dag.
Høsten det året sluttet begge gitaristene Per F. og Per K. og disse ble
erstattet av det tidligere medlemmet Tore Johansen og Trond Bøhn,
som også spilte tangentinstrumenter.
-Trond hadde spilt i danseorkester i Rakkestad siden han var 15 år. Jeg tror han begynte som trommeslager, så spilte han bass, så gitar, og så spilte han keyboards. Det er litt synd at han ikke har eksponert seg mer, fordi han er en sånn type som kunne synge "Alle Fugler Små De Er" firestemt med seg sjøl. Han var veldig musikalsk og tok ting veldig kjapt. Han hadde kanskje ikke den helt store gløden. Men han har vel ikke hatt den der helt store troen på seg sjæl, tror jeg. Utenom "Trømborg Samba" (på gjenutgivelsen av "Mellom Oss") har han ikke blitt kreditert for noen ting.
-Da hadde dere vel gått inn for å skape et mer visuelt show?
-Vår fanclub-mananger, som jeg sjøl utnevnte, Jan Sigurd Fuglestvedt (som bar til-navnet "Faule"!) viste lysbilder. Han spilte forøvrig gitar og sang i bandet The Red Devil and the Moondogs sammen med Halvard. Han bor i Oslo i dag og jobber som forsker ved universitetet, tror jeg. Han var jo veldig dyktig til å ta bilder sjøl. Da vi spilte i Askim en gang, viste han sånne parringsbilder av to pusekatter som lå oppå hverandre i en sofa. Også var det et hesteslepp med en hest som stod på bakbeina med den digre ståpikken, det var noe å vise på et så stort kinolerret. Harald fortalte at han stod akkurat sånn at han kasta skygge foran den pikken. Han syntes det var så pinlig så han flytta seg litt... Ellers hadde Halvard sånn 8-millimeters smalfilm, og han tok et bilde av en solnedgang med et bilde i sekundet. Det ble nokså fint med skyene som kom imot deg og sola som gikk sakte ned. Den filmen ble brukt på låta "Avskjed" (fra "Kerrs Pink"-albumet). I tillegg brukte vi stearinlys.
I juni 1980 gikk de på nytt i Roxy Studio, da for å spille inn deres
første album "Kerrs Pink". Nok en gang fikk de hjelp av Svein Rønning
og Pottittskiver var igjen utgivere. Distribusjonen over hele Norge tok
Polygram seg av. Med albumet, som ble utgitt i 1000 eksemplarer, fulgte
det et hefte der Halvard hadde laget billedlige tolkninger av låtene.
-Hvordan ble albumet mottatt da det kom?
-Klassekampen skrev at dette var større enn det Pink Floyd gjorde,
fordi denne gruppa klarte seg med et mye mindre budsjett og var
amatører. Det er noe av det beste jeg har lest, ellers skrev
Arbeiderbladet og Nationen også fordelaktig om oss. Puls var lunkne,
husker jeg. "Pent og flinkt" stod det, de mente at det hele var
kjedelig. Etter det skrev faktisk en inn til Puls og kritiserte
anmeldelsen. Han skrev forresten at "Sang Fra Skogen" minnet om Hamsuns
1890-årslyrikk, så det var jo sterke ord.
-Er du selv fornøyd med albumet?
-Trommene er litt kjedelige med dårlig romklang, ellers er det bra trøkk i bassen. Jeg synes "Hvis Jeg Er Der Neste År" er den beste derfra, med gitarspillet til Lytomt på slutten og de pønkete, heavy trommene.
Fire låter hadde vokal og resten var instrumentaler. Låtene ble sunget
av Jostein, Halvard og av en vokalist som heter Steinar Straumdal.
Hvilken pol var det Halvard representerte i gruppa da?
-Han var vel en mer oversensitiv type som var nervøs foran konsertene og satt og mediterte i en krok. Per Frydenlund var faktisk det helt motsatte. Han kom kjørende på stor motorsykkel fem minutter før konserten og stod i gangen og spiste pølse, i stedet for å komme inn. Jeg har et opptak fra en av konserter der opptaksmikrofonen var plassert oppe på scena. Der spør Per Frydenlund Per Kværner: "Du, vet du når det gatekjøkkenet stenger i kveld?" og da var det 100 folk i salen altså. Så han er laidback han. Det er noen som har nerver og noen som ikke har det i det hele tatt.
I de norske tekstene på albumet synger de om vidt forskjellige ting.
Men et tema som går igjen i noen av dem er skog.
-Vi kommer jo fra Indre Østfold, og der begynner de største skogene i Østfold. Det er Østfolds største friluftsområde og består av gran- og furuskog og mange tjern, det er nokså idyllisk. Der kan du forsvinne helt, og det er vårt tilfluktssted og meditasjonssted her på jord.
Et av sporene som er relatert til skog, heter "Bamse Brakar" og har en
morsom tekst signert Jostein. Den begynner slik:
-Den er egentlig inspirert av ei jente jeg var forelska i som bor i
Oslo i dag. Halvard, Jan Sigurd Fuglestvedt og jeg gikk alle på
Blindern sammen med henne, og var dødelig forelsket i henne. Hun dikta
opp at hun var sammen med en type som het Bjørn. Vi så aldri noe til
han, så jeg tror hun brukte han som et alibi for at ikke vi skulle bli
for ivrige på henne. Vi tvila på dette for dette, for når vi var hjemme
hos henne var det aldri noen Bjørn der. Hun hadde dobbeltseng og to
tannbørster og alt det der, men jeg tror hun hadde kjøpt inn det jeg,
og bare var klin gæern. Så den låta er egentlig til henne, men det er
sånn humor som ingen skjønner hvis de ikke får greie på det.
-Han var ofte forbanna på det å gå rundgang med demoer og sånt. Å
stå der på et kontor og liksom vente med lua i hånda. Men jeg sa til
han en gang, fordi han hadde et slags mindreverdighetskompleks på det,
at de som arrangerer konserter og er sånne rockeimpresarioer, de kan
sikkert ikke spille mer enn fire/fem grep på gittar'n og det er vi som
er "berømte" og ikke de folka der. Så; "Du skal kunne tenke at du er
litt større enn det du er og ha det som en holdning".
-Den handler nok om utrygghet og om hva som skal skje. At det ikke
er noen forankring, at mennesket er aleine foran Gud, eller om Jesus
kommer igjen eller om det blir atomkrig. Og så kommer det/han på en
solskinnsdag eller som et lynnedslag. Halvard liker å skrive tvetydige
tekster.
-Den er tostemt og første gangen melodistemmen går, begynner
førstestemmen og så kommer annenstemmen inn i andrerunden, men når det
blir gjentatt gjør vi det omvendt. Så vi tenkte at det kunne være den
kvinnelige og mannlige stemmen. Det er ikke akkurat noe stev, men det
er i hvert fall mange rockebrudd og markeringer der som er
folkemusikk-inspirert.
-På sporet "Sett Dem Bare Ned" fikk vel Halvard Haugerud utløp for
sin misnøye med byråkratiet?
-"Hvis Jeg Er Der Neste År" hadde vel en veldig melankolsk og dyp
tekst, også signert Halvard?
Jostein står også bak instrumentalen "Parringsstevet", en låt som har
en litt pussig forhistorie.
Med en av låtene på albumet, "Velkomst", greide Kerrs Pink noe som har
vært få andre norske prog-band forunt. Låta av gitarist Tore Johansen
kom nemlig inn på Norsktoppen, og den var i tillegg instrumental.
-Merket dere noe til at flere hadde hørt om dere etter den bragden?
-Jeg veit at da vi spilte på Club 7, var det noen som ble litt sure fordi vi ikke spilte flere ekstranumre, "Nei, dere er jo stjerner, så dere gidder vel ikke spille noen ekstranumre" så de hadde tydelig hørt om oss.
Coveret var fotografert av Jan Fuglestvedt og ble veldig
stemningsfullt.
-Han hadde vel egentlig ikke tenkt at det skulle brukes til et cover, men han tok et bilde der han hadde klint vaselin på innsida av vindusruta på rommet sitt, og da kunne han se solnedgangen gjennom trærne. Bildet ble tatt på Mysen om vinteren.
Et par måneder etter at "Kerrs Pink" ble innspilt sluttet gitarist Tore
Johansen og trommeslager Terje Solås. Sammen med sin nye trommeslager
Tore Fundingsrud spilte bandet på den legendariske Oslo-klubben,
Club 7 i februar 1981.
-Han hadde bakgrunn som dansemusiker og sleit veldig med å komme inn
i taktskiftene våre til å begynne med. Men vi gav ikke opp og Harald er
jo en stor pedagog og tålmodigheten sjøl. Han hadde ikke hørt noe
særlig av den progressive musikkstilen før, men ble mer og mer
interessert. Man modnes med den etterhvert som man spiller den.
-Albumet ble vel innspilt under nokså enkle forhold?
-Vi brukte en firespors båndopptaker og vi hadde jo aldri spilt inn
noen plate før. Så det ble til at vi skrudde og håpet på det beste. Jeg
tror vi var de første som spilte inn i det studioet også, så vi hadde
jo ikke noe særlig peil heller. Men jeg tror også at det ble gjort noe
feil i pressinga, for det er bedre lyd på mastertapen enn det er på
plata.
Albumet kom ut i begynnelsen av 1982 og ble distribuert i 1000
eksemplarer på samme måte som ved forrige utgivelse. Halvard Haugerud
stod for coveret. Albumet kom ut for noen år siden i en nyinnspillt
CD-utgave.
-Når den foreligger på CD så synes jeg den er mer progressiv enn "Kerrs Pink". Jeg synes den er mer moden, for vi tør å legge mer sjel og følelse i ting, og det er større spennvidde i musikken.
-Hvordan ble albumet mottatt da det kom?
-Jeg tror den ble slakta litt på grunn av lyden. Mange mente at den ikke var noe spennende da, men herregud (!), hvorfor skal det være så ille spennende da. Det er jo masse plater som er gitt ut som er kjedelige til de grader og selger som bare det. Det er jo smak og behag, ikke sant. Noen synes at "Mellom Oss" er bedre enn "Kerrs Pink", og det er kanskje de som har mest greie på det (!) som synes det.
Disse to låtene er mye råere og hardere enn tidligere Kerrs Pink-låter,
ikke minst på grunn av Halvards tekster. Hva dreier de seg om?
-Det ble mer og mer anarkistisk og det går igjen på coveret også. Der er det anarkiets farger: svart, hvitt og rødt. Coveret ble forøvrig utstilt på Høvikoddens Kunstnersenter. «Trøstevise» er vel om Halvards avmakt overfor byråkratene, antakelig. Og at det vi har er hverandre da, ned til kjærlighetsforholdet liksom. Og det må holde mot den kalde og bitre omverdenen vi lever i. Jeg tror det er egentlig det den handler om.
På "Hvem Snakker Til Meg" lagde Lytomt all musikken og den er veldig
Camel-inspirert.
-Det er en av de mest progressive låtene på hele Lp'en. Haugerud synger vel om et splittet sinn her, egentlig. Jeg veit ikke akkurat hva han mener med den teksten, men han skrev den om, like før vi spilte den inn, husker jeg.
Det 17 minutter lange sporet "Mens tiden forgår" stod Jostein bak.
Sporet var delt inn i sju ulike titler og Jostein delte vokalen sammen
med Kirsten Hognestad Bøhn, Tronds kone. Teksten er av Kerrs
Pinks mest dystre.
-Det var den metafysiske sterke søkeperioden min, da. Jeg tenkte å oppsummere hele menneskehetens historie, veldig ambisiøst. Det begynner med havet, Edens have - den paradisiske tilstanden, også er det "Adams Sang" som oppsummerer menneskets historie med krig og elendighet og alt det der, "Fallet" er utdrivelsen av paradiset og så til den verden vi har nå. Det er fra en idyllisk tilstand, drømmen om det utopiske, idealsamfunnet der menneskene lever i pakt med seg sjøl og omgivelsene, og til sånn som det er i dag. Det er et brudd mellom kvinne og mann, og så kommer fallet midt mellom de to. "Evas Sang" er om å prøve å trøste alle og si at vi har kanskje en sjanse hvis det er noe liv etter døden og at det kan komme igjen. Dette har en kristen bunntone. "Mens Tiden Forgår" er en slags lengsel tilbake til dette paradisiske kjærlighetsforholdet til Eva fra Adam. Ennå lever vi her altså, og det er ikke slutt ennå.
For å komme til neste side, trykk
her.