Hva du kan finne her:
Luker som er åpnet:
Julemysteriet:
Tegninger:
Julesanger:
Oppskrifter:
Tre uker til jul!
Tenk, om bare tre uker er det julaften! Det er nesten ikke til å tro, og
likevel er det helt sikkert, at sånn er det.
Man får lyst til å slå salto av mindre!
Gleder du deg til jul? Det er jeg ganske sikker på at du gjør, for det er så mye å glede seg til. De voksne gleder seg kanskje mest til all den gode maten, i alle fall sier de helt sikkert det. Men de gleder seg nok mer til å åpne pakker enn de innrømmer, tror du ikke? For det er vel pakkene som er det beste?
Vel, jeg vet ikke hvordan du synes det går, men jeg synes at disse første tre dagene av desember har gått ganske fort, så jeg tror de neste tre ukene skal gå ganske fort, de også. Og mens vi venter, så åpner vi en ny luke i kalenderene våre!
Kapittel 3
Funn på åstedet
Kvelden etter hadde Sebastian knapt rukket å si god natt til mamma før Timmi Gresshoppe dukket opp. ”Kom igjen, vi har mye å gjøre i kveld”, sa han, og dunket paraplyen sin i vinduskarmen som for å understreke det. Igjen ble Sebastian løftet av usynlige armer, og et øyeblikk senere befant han seg igjen utenfor det gule huset med de blå stjernene. Timmi bad han om å vente det er øyeblikk, mens han hentet Jon Fredrik, og forsvant nesten før Sebastian rakk å si at det var greit.
Mens han stod der og ventet, kom det plutselig en bil kjørende. Den var blå, med gule striper og stjerner, og var egentlig litt stilig, syntes Sebastian. Bilen stoppet foran det gule huset, og en lyshåret mann med en blå skyggelue på toppen stakk hodet ut av vinduet. ”Hei, har du sett Timmi Gresshoppe her? Jeg skulle møte han her”, sa mannen. ”Han var her akkurat, men forsvant for å hente noen”, svarte Sebastian. Mannen åpnet døren på bilen, kom ut, og var på veg bort til Sebastian da en ny portal åpnet seg, og Timmi og Jon Fredrik dukket fram tilsynelatende fra ingen steds.
”Hei, Petter”, sa Timmi med et stort smil, ”så bra at du er her allerede! En riktig så punktlig mann, er du.” Jon Fredrik så spørrende på Sebastian, som forstod, og forklarte at punktlig, det betydde at han var der til riktig tid. Timmi snudde seg mot Sebastian og Jon Fredrik. ”Dere kjenner vel Petter?”, spurte han. Sebastian var ikke helt sikker, han trodde kanskje han hadde sett mannen på tv en gang før, men husket ikke helt hvem han var. Han ristet på hodet. ”Men, du store min”, sa Timmi. ”Dette er Petter Solberg, Norges beste rallykjører, og tidligere verdensmester i Rally.” Petter kom bort til Sebastian og Jon Fredrik og tok dem begge i hånden. ”Hyggelig å møte dere. Jeg skal kjøre dere til åstedet i dag.” Han åpnet døren til bilen som for å vise dem på plass. Sebastian så på Timmi, som nikket. ”Jeg skal være med, jeg også”, sa han, og gjorde tegn til at de skulle sette seg inn i bilen.
Vel inne i bilen måtte bare Sebastian spørre; ”Hva er egentlig Rally for noe?” Petter vred om nøkkelen, så bilen startet med et lite brøl. ”Det”, svarte Petter, ”er kappkjøring med bil på humpete veier, stort sett.” ”Oi”, sa Sebastian og Jon Fredrik nesten i kor i det bilen startet med et rykk.
De kjørte i full fart gjennom gatene, og selv om Sebastian syntes det var litt ekkelt med en gang, så kilte det sånn i magen at han snart begynte å le. Jon Fredrik lo, han også, men stakkars lille Timmi Gresshoppe så ut som om han holdt på å bli veldig kvalm. Men det var litt vanskelig å være sikker på det, for grønn i trynet, det var han jo i utgangspunktet.
Etter en liten stund var de fremme, og Sebastian og Jon Fredrik gikk litt motvillige ut av bilen, for de kunne egentlig tenkt seg å kjøre mer sammen med Petter Solberg, så Petter lovde å ta dem med på tur en annen gang også. Timmi, derimot, så ut til å være glad til at de var fremme. De stod nå ved et stort skur som kunne ligne på et lagerhus eller noe, og foran skuret stod Mikke Mus og Sherlock Holmes og snakket sammen.
”Først av alt må vi fastsette et motiv”, hørte Sebastian Sherlock si, ”før vi begynner å sette frem forslag til hvem som står bak denne ugjerningen.” Mikke nikket, ”jeg sa bare at jeg synes det lukter Svarte Petter av hele greia”, sa han, ”han er alltid ute på noe galt, den karen.” Sherlock Holmes ristet på hodet. ”Det er viktig å bruke riktig metode”, sa han, ”for å unngå at vi anklager noen bare fordi vi vet de har gjort noe galt i fortiden.” Mikke nikket igjen, og skulle til å si noe, men ble avbrutt av Jon Fredrik, som hadde tatt seg en tur rundt skuret, men var nå kommet tilbake. ”Det er fotspor på baksiden av det huset”, sa han. ”Nedenfor det vinduet som ser ut til å være knust.” Timmi stålte opp. ”Se, jeg visste at Spiderman hadde rett i at du var en dyktig stifinner”, sa han, ”du har jo alt funnet to viktige spor.”
Timmi åpnet døren til skuret med en nøkkel han hadde fisket ut av lommen sin. ”Dere er velkomne til å se dere rundt”, sa han, og slapp alle fire inn i skuret. Sherlock Holmes dro fram et stort forstørrelsesglass fra en lomme, og begynte å se seg rundt på gulvet. Mikke stod lenge og så seg rundt, mens Sebastian gikk bort mot det knuste vinduet. Der fikk han øye på et svart stykke tøy som satt fast på en bit av den knuste ruta. Forsiktig løsnet han det, og viste det til Timmi. ”Dette må være en bit av klærne som tyven hadde på seg da han stjal lysene”, sa han. Akkurat da kom Jon Fredrik inn i skuret, han hadde tatt en tur ut for å se nærmere på fotsporene. ”Jeg tror tyven har hatt en bil stående på parkeringsplassen, for sporene går bort dit, og forsvinner der”, forklarte han de andre. De nikket, og så viste Sebastian fram tøystykket han hadde funnet.
”Nå tror jeg vi har funnet de sporene det er å finne her”, sa Timmi, og såg på lommeuret sitt, ”og nå er det på tide at Sebastian og Jon Fredrik kommer seg hjem og i sengs.” Han dunket paraplyen i gulvet, og før Sebastian visste ordet av det, var han igjen hjemme i sin egen seng. Han lå en stund og lurte litt på hvem det tøystykket kunne komme fra, men snart var han så trøtt at han sovnet.
Nå er det
21
Dager igjen til jul!
God jul på fransk:
Joyeux nöel
Julenissen i dag:
Nissen måtte gå helt hjem, og slapper av i godstolen.
En oppgave til deg:
Klikk på tegningen, så kan du skrive den ut, løse og fargelegge den.
Jeg gikk meg over sjø og land
Trad.
Jeg gikk meg over sjø og land
Da møtte jeg en gammel mann
Han sa, han så, han spurte så:
Hvor hører du vel hjemme?
Jeg hører hjemme i Trampeland,
i Trampeland, i Trampeland
Og alle de som trampe kan,
de hører hjemme i Trampeland.
Hinkeland ...
Latterland … (ha ha ha)
Klappeland …
Plystreland …
Blunkeland …
Hoppeland …
Visste du at?
For lenge siden var det nyttårsgaver man gav hverandre. Senere ble det overført til Jesus' fødselsdag, og man fikk en julegavetradisjon.
Nyttårsgaver sluttet man med her i landet tidlig på 1800 tallet.
Kakemenn
75 g margarin, smeltet
350 g sukker
2 dl vann
3 ts hornsalt
ca 500 g hvetemel
hvetemel til utbaking
Bland margarin, sukker og vann i en bolle.
Sikt på hvetemel med hornsalt og rør deigen jevn.
Dekk bollen med plast og la den stå natten over.
Arbeid litt mel inn i deigen før den kjevles ut til ca ½ cm tykkelse.
Stikk ut mann og konefigurer. Legg figurene på en bakeplate kledd med bakepapir.
Stek kakene ved 175 C på rille nr to i
ca 9 minutter.
Kakene skal være helt lyse når de er ferdig stekt.
Dekorer kakene med konditorfarge.
