Hva du kan finne her:
Luker som er åpnet:
Julemysteriet:
Tegninger:
Julesanger:
Oppskrifter:
Den første Thanksgiving
Har du hørt om Thanksgiving? Det er en Amerikansk høytidsdag, som for de som bor i USA er nesten like viktig som julaften. Da spiser de en stor middag med kalkun og masse god mat, og takker for alt det gode som har skjedd det siste året.
I dag feires Thanksgiving vanligvis den siste torsdagen i november, og etter det pleier mange å begynne å pynte til jul. Men den aller første Thanksgiving-middagen fant sted på den fjerde desember (altså i dag!), for nesten 400 år siden, i 1619.
I Norge er det ikke så vanlig å feire Thanksgiving, men vi har noe vi kaller Høsttakkefest. Det er nok ikke en like stor dag som den i USA, men jeg tror ikke det hadde vært dumt om vi brukte en dag til å takke for alt det gode som skjer oss. Kanskje dagen i dag er fin til å gjøre det?
Kapittel 4
Vitner
Sebastian lurte litt på hva som skulle skje videre, for Timmi Gresshoppe hadde ikke sagt noe om å komme og hente han neste kveld. Så da Sebastian hadde sagt godt natt til mamma og bestemor, og lå alene i sengen den tredje desember, var han nesten helt sikker på at Timmi ikke ville komme den kvelden. Han la seg til rette på puta, og var nesten sovnet, da Timmi dukket opp på skrivepulten ved senga hans.
”Hei, Timmi”, sa Sebastian. ”Jeg trodde kanskje vi ikke skulle møtes i kveld, jeg.” Timmi ristet på hodet. ”Vi har ikke noe tid å miste”, sa han, ”dagene før jul går fort av sted, og vi må finne de lysene før det er for sent!” Sebastian fikk litt følelsen av at det var noe Timmi ikke fortalte han, for han kunne ikke helt forstå hvorfor det var så forferdelig farlig om de ikke fant de lysene, men han fikk ikke spurt Timmi om det, for han hadde alt dunket paraplyen sin i pulten, og før Sebastian visste ordet av det, var han igjen på vei gjennom portalen til Fantasibyen. Nå turte han nesten å ha øynene åpne, og fikk med seg en masse forskjellige og rare farger før han igjen stod på fortauet foran det gule huset med alle de blå stjernene.
Timmi forsvant en liten stund, men så dukket han fram igjen sammen med Jon Fredrik. ”Har du med deg tøystykket du fant i går, Sebastian?”, spurte han. Sebastian sjekka lommene sine, og tok fram tøystykket. Han gav det til Timmi. ”Flott”, sa Timmi, ”jeg har en venn som har lovd å undersøke det for meg.” Han puttet tøystykket i sin egen lomme. ”Men nå er det tid for å snakke med vitner”, sa Timmi. De hørte med ett at en bil eller noe var rett rundt hjørnet, og snart stod en liten buss foran dem. ”Ta plass, dørene lukkes”, ropte en stemme inne fra bussen. Timmi, Jon Fredrik og Sebastian skyndte seg inn og satte seg. I bussen satt alt Mikke og Sherlock og i tillegg var det en sjåfør som Sebastian syntes så litt streng ut, og ikke i det hele tatt som onkel Rolf, den buss-sjåføren han kjente best.
Buss-sjåføren kjørte dem til et stort hus som lå like ved lagerskuret, eller åstedet, som Timmi kalte det. Timmi forklarte at politiet i Fantasibyen hadde fått tre telefoner den kvelden som innbruddet hadde funnet sted. En av samtalene hadde vært anonym, de to andre hadde kommet fra fruen som bodde i det huset de nå stod foran og en annen dame som bodde i et hus litt bortenfor. Sherlock banket på døren, og ble møtt av et leven uten like, det hørtes nesten ut som det var hundrevis av hunder bak den. En kvinnestemme roet dem ned, og så åpnet døren seg, og en søt ung dame stod der foran dem med flere titalls dalmatinere rundt seg. Hun viste dem alle inn i stuen.
Timmi tok av hatten og bukket dypt. ”Fru Darling”, sa han, ”det er meg en sann glede at De sa ja til å møte oss og fortelle hva som hendte den kvelden De ringte politiet.” Fru Darling smilte forsiktig. ”Det er ikke noe problem, men kall meg Anita”, sa hun. ”Vær så snill og fortell oss akkurat hva som skjedde, Anita”, sa Timmi oppmuntrende. Anita dro pusten. ”Vel, jeg ble vekt av at hundene var så urolige, og gikk ned for å se hva som skjedde.” Timmi nikket, og bad henne fortsette. ”Da jeg kom ned i stuen, la jeg merke til at det var helt mørkt utenfor, så jeg gikk til vinduet for å se hva som foregikk. Det var da jeg ble oppmerksom på en skygge som beveget seg utenfor. Det kunne se ut som om vedkommende bar på noe tungt, for det gikk ikke særlig fort.”
Mikke brøt inn: ”Fikk du sett ansiktet på tyven? Så du hvor stor han var?” Anita ristet på hodet. ”Nei, det var for mørkt. Jeg så i det hele tatt svært lite før lysene kom på igjen, og da var skyggen allerede borte. Jeg syntes jeg hørte en bil som startet og kjørte av sted, men det er jeg dessverre ikke helt sikker på.” Hun såg bedrøvet opp på dem. ”Jeg ringte øyeblikkelig politiet, for jeg var redd det var Cruella de Ville som var ute etter de nye valpene. Jeg ante jo ingenting om at det hadde vært innbrudd. Jeg beklager at jeg ikke kan være mer til hjelp.”
”Vel, tusen takk for at De tok imot oss, uansett”, sa Timmi, ”Hvis De skulle komme på noe mer, så må De ikke være redd for å ta kontakt.” De takket for seg, tok farvel, og skyndte seg bort til det andre huset. Der banket igjen Sherlock på døren, og en rund og god dame åpnet og slapp dem inn i stuen. Sebastian ble litt overrasket, for der var ingen ringere enn Tom og Jerry. De holdt på å pynte til jul, og så ikke ut som de var særlig mye fiender, slik Sebastian var vandt til å se dem på tv.
Timmi takket igjen for at de hadde fått komme, og ba den runde damen om å fortelle hva hun hadde sett. ”Vel, det var egentlig Tom som så noe”, sa hun, ”du vet, katter ser bedre i mørke enn oss mennesker.” Timmi smilte, og ba så Tom fortelle hva det var han hadde sett. Tom forklarte villig at han og Jerry hadde vært på kjøkkenet og tømt kjøleskapet da han oppdaget at det kom en mørkkledd person bortover jordet rett mot kjøkkenvinduet. Han hadde ikke sett ansiktet på personen, for vedkommende hadde hatt på seg en lang, sort kappe med hette som skjulte det. ”Og så kastet personen noe inn i baksetet på den sorte bilen sin, og kjørte av sted, og like etter kom lysene på igjen. Neste morgen fortalte jeg matmor hva jeg hadde sett, og da ringte hun politiet, som alt var klar over hva som hadde hendt”, avsluttet han med et smil.
Timmi smilte tilbake. ”Og det var alt du så?”, spurte han. Tom tenkte litt, men så var det som om han kom på noe. ”Vel, når lyset kom på igjen, fikk jeg øye på tre gutter som stod borte på gatehjørnet.” Mikke ble ivrig. ”Kan du beskrive dem?”, spurte han. Tom tenkte seg litt om. ”Den ene hadde på seg en stor svart lue, og en av de andre hadde en lang grønn jakke eller noe sånt. Den tredje husker jeg ikke helt”, sa han. Her brøt Jerry inn. ”Jeg tror han hadde en gul t-skjorte”, sa han.
Mer kunne ikke Tom og Jerry huske, så etter å ha bedt dem også ta kontakt om de kom på noe mer, takket de for seg og gikk. Timmi så på klokken, og fant ut at det var på tide å sende Sebastian og Jon Fredrik hjem, og det syntes egentlig Sebastian var helt greit, for han var ganske trøtt. Og før han fikk tenkt noe mer på hvem de tre guttene var, så lå han igjen på puta si hjemme, og sov søtt.
Nå er det
20
Dager igjen til jul!
God jul på spansk:
Feliz navidad
Julenissen i dag:
Nissen må lyse selv, for Rudolf har ikke dukket opp enda.
En oppgave til deg:
Klikk på tegningen, så kan du skrive den ut og fargelegge den.
Vi tenner våre lykter
Bjørn Rønningen
Sneen dalte lett og fin
og strøk blidt mot ruten min
i morges da jeg drømte på min pute.
Vi tok skjerf og votter på,
hastet veldig med å gå
snart var det tusen barnespor der ute.
Og vi tenner våre lykter når det mørkner, og når alle lyder pakkes inn i vatt. Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner. Kanskje lyser de til kvelden si'r: "Go' natt!"
Først så trakk vi kjelken opp på en diger bakketopp så suste vi avsted langt utpå jordet. Og så bar det opp igjen, snart var vi på topp igjen. Så lo vi mens vi akte, små og store.
Og vi tenner våre lykter når det mørkner, og når alle lyder pakkes inn i vatt. Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner. Kanskje lyser de til kvelden si'r: "Go' natt!"
Vi har bygget oss et slott som vi syns ble stort og flott med prinser og med snedronning så vakker. Vinterdagen tar farvel, vi må hjem nå er det kveld. Vi ser på himlen at det lir og lakker.
Og vi tenner våre lykter når det mørkner, og når alle lyder pakkes inn i vatt. Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner. Kanskje lyser de til kvelden si'r: "Go' natt!"
Visste du at?
Juletrelysene skal minne om Jesus som er "verdens lys".
Stjerna i tretoppen skal minne om stjerna som skinte over stallen i Betlehem for to tusen år siden.
Stjernekake
75 g margarin, smeltet
3 egg
2 dl sukker
150 g hvetemel
¾ ts bakepulver
150 g hasselnøtter, malte
Glasur:
200 g firkløver
3 ss melk
1 ss margarin
1 dl melis
Pynt: marsipan og melis
Visp egg og sukker lett og skummende. Sikt på hvetemelet med bakepulveret. Ha i de malte hasselnøttene og smeltet margarin. Bland deigen raskt sammen.
Fordel røren i en godt smurt eller sprayet stjerneform, eller i en liten flat form. Stek kaken ved 180 C på nederste rille i ca 30 min. Avkjøl kaken på rist før den hvelves.
Ha sjokolade, melk og margarin i en kjele og smelt ved svak varme. Tilsett melis og rør glasuren jevn. Fordel glasuren på kaken og sett den kjølig slik at glasuren stivner. Pynt kaken med marsipan som er stukket ut med stjerneformer i forskjellige størrelser. Dryss med litt melis.
Kaken kan også pyntes med melisglasur og sølvkuler, da passer den godt som tilbehør til fruktdesserter.
