Hva du kan finne her:
Luker som er åpnet:
Julemysteriet:
Tegninger og oppgaver:
Julesanger:
Oppskrifter:
Jon Fredrik fyller 4 år i dag!!
I dag er det fødselsdagen til Jon Fredrik. Han fyller fire år! Jeg tenker det blir stor feiring med kake og mange pakker og masse gøy.
Det må være litt rart å ha fødselsdag i desember, for da blir det jo veldig mange pakker på veldig kort tid, og så ganske lenge før en får pakker igjen. Men det er sikkert moro med så mange pakker i en og samme måned!
En ting er i alle fall sikkert, det er godt å vite at om ikke så lenge, så får vi også mange pakker. Kanskje får du noe du ønsker deg til jul?
Kapittel 11
Flere blindspor?
Sebastian syntes det var litt gøy å bare være han og Timmi på tur, så han gledet seg veldig til Timmi skulle komme så snart han hadde lagt seg om kvelden den tiende desember. Han satt på senga og studerte forbrytergalleriet da Timmi dukket opp i vinduskarmen, slik han pleide å gjøre. ”Hei, Timmi”, sa Sebastian. ”Hvem skal vi besøke i dag?” Timmi hoppet bort på skrivepulten til Sebastian og pekte på et bilde i forbrytergalleriet. Det var en mann med et stort hode med en rød hatt. Sebastian leste navnet under bildet.
”Lord Farquaad.” Han måtte ikke tenke lenge før han kom på hvor han hadde mannen fra. ”Det er han fra Shrek, det”, sa Sebastian. Timmi nikket. Sebastian studerte bildet. ”Men han har jo ikke noen sort kappe”, sa han. ”Ikke på bildet, nei”, sa Timmi, ”men det kan jo hende at han har hatt en sort kappe utenpå.” Sebastian sukket. Han syntes egentlig det var litt bortkastet at de ikke sjekket de som var mer innlysende først, slik som den gjengen han hadde skrevet ned på listen sin.
Det var akkurat som om Timmi forstod hva han tenkte på. ”Vi skal sjekke de du skrev opp på listen, Sebastian”, sa han, ”men det er for farlig for både deg og meg å ta turen til Galtvort nå, det sa jeg jo i går.” Sebastian visste det, men han kunne ikke hjelpe for at han følte at det var bortkastet tid å sjekke en som ikke engang gikk med sort kappe. Men Timmi var tydelig fast bestemt på at det var Lord Farquaad de skulle sjekke om visste noe om tyveriet i dag, og Sebastian hadde jo lyst til å være med til Fantasibyen, så han fant ut det var best å ikke si noe mer.
Timmi dunket paraplyen sin i skrivepulten, og så var det igjen tid for en rask reise gjennom farger av alle slag før de landet foran det gule huset med de blå stjernen. Der stod allerede Petter Solberg og ventet på dem. ”Hei, Sebastian”, sa han, ”klar for en tur i bilen min igjen?” Sebastian nikket, han syntes det var gøy å kjøre med Petter, men minst like morsomt var det å se hvor bilsyk Timmi alltid ble når de var ute på tur med Petter.
Bilturen tok lit tid, så Sebastian benyttet anledningen til å spørre Timmi om noe han lurte på. ”Du, Timmi, hvorfor er det slik at vi alltid lander foran det gule huset med de blå stjernene når du henter meg hit, mens når du sender meg hjem, så skjer det fra stedet der vi er?” Timmi prøvde å smile der han satt og tviholdt seg fast, men det ble mer som en grimase. ”Da jeg innhentet tillatelse til å hente deg og Jon Fredrik hit til Fantasibyen, så fikk jeg kun lov til å hente dere til det gule huset med de blå stjernene.” Sebastian tenkte litt. ”Og hvorfor kan du da sende meg hjem fra hvor som helst?”, spurte han. Timmi forklarte videre. ”Da skal dere jo uansett bort fra Fantasibyen, det bryr de seg ikke noe om, bare dere blir sendt tilbake til deres verden”, sa Timmi. ”Hvem er de for noen, da?”, spurte Sebastian. Men han fikk ikke noe svar, for nå stanset endelig Petter Solberg bilen like ved en skog. ”Herfra må vi gå”, sa Timmi, og hoppet ut, tett fulgt av Sebastian.
De gikk en stykke inn i skogen før de kom til en sump. ”Dette er sumpen til Shrek og Fiona”, forklarte Timmi. ”De skal være klar over at vi er underveis, men la oss holde sammen for sikkerhets skyld. Shrek er ikke alltid like glad for å få besøk.” Like etter at han hadde sagt det, kjente Sebastian plutselig at noe eller noen tok fatt i det ene beinet hans, og et øyeblikk etterpå hang han med beina opp og hodet ned. Han så seg rundt etter Timmi, men han kunne ikke se han noen sted. ”Hei, hva skjer?”, sa Sebastian litt redd. En buldrende stemme svarte. ”Du har gått inn på eiendommen min, er det som har skjedd!” Sebastian skjønte at det måtte være Shrek. Men så hørte han en sint damestemme. ”Slipp gutten ned med en eneste gang, Shrek. Han og Timmi er våre gjester! Men hvor er Timmi, egentlig?” Shrek satte Sebastian ned og ba om unnskyld for at han hadde holdt han opp ned. ”Det går bra”, sa Sebastian, ”men hvor ble Timmi av?”
Plutselig dukket Timmi fram fra bak et tre. Han var litt flau, og forklarte at han hadde blitt så redd da Shrek tok Sebastian at han hadde gjemt seg. Fiona lo. ”Du er litt av en vert, du, Shrek”, sa hun. Shrek smilte litt flau, men så strålte han opp da Fiona gav han et kyss på kinnet. Hun snudde seg mot Timmi og Sebastian. ”Så, dere lurer på hva Lord Farquaad holder på med for tiden?” Sebastian nikket. ”Vel, la oss ta en titt i det magiske speilet”, sa Fiona. ”Shrek hentet det til meg fra Farquaad for litt siden, og siden speilet ikke er spesielt glad i Farquaad, så holder det et våkent øye med han.”
De gikk inn i hytten til Shrek og Fiona, og Fiona gikk bort i en krok og dro et teppe av speilet som stod der. ”Han er så nysgjerrig, så vi må dekke han til når vi vil ha litt privatliv”, forklarte hun. Så henvendte hun seg til speilet. ”Speil, speil, fortell meg nå. Hva er det Farquaad gjør på?” De fikk se et bilde av Lord Farquaad i speilet. Han satt på en slags trone, og rundt han på alle kanter stod det esker og bokser fulle av julekaker. Noen var åpnet, andre var tomme. Men de så ikke noen sort kappe, og da Fiona spurte speilet om han hadde sett noen juletrelys hos Farquaad, sa speilet at det hadde han nok ikke sett. Sebastian ba henne spørre speilet om det visste hvem som hadde stjålet lysene, og det gjorde hun. ”Jeg kan ikke se hvem som bærer lys, det er skjult og bringer gys”, svarte speilet kryptisk. Fiona snudde seg mot Sebastian. ”Beklager”, sa hun, ”men det ser ikke ut til at vi kan hjelpe særlig mer.”
Sebastian var litt skuffet. ”Det var det jeg sa”, sa han, ”jeg visste det ikke kunne være han Farquaad som hadde gjort det!” Timmi lo. ”Nei, du fikk nok rett der”, sa han, ”men noe godt kom det ut av dette.” Sebastian så forundret på Timmi, han skjønte ikke hva Timmi mente. ”De julekakene som vi så i speilet forsvant fra bakeriet som baker kakene til den store lysfesten for noen dager siden. Vi har lurt på om det var den samme tyven som stod bak det også, men nå vet vi at det bare var en ekte kakemoms som hadde tatt dem.” Han lo. ”Jeg må gi beskjed til eieren av bakeriet hva vi har funnet ut”, sa han, og dunket paraplyen tre ganger i bakken, slik at Sebastian igjen ble sendt hjem før han fikk sagt eller spurt om noe mer. Han krøp litt oppgitt innunder dyna, men sovnet raskt, for turen ut i skogen hadde visst gjort han trøtt.
Nå er det
13
Dager igjen til jul!
God jul på islandsk:
Gledileg jol
Julenissen i dag:
Nissen må teste om sleden klarer å få med seg alle pakkene han har kjøpt.
En oppgave til deg:
Klikk på bildet, så kan du skrive ut og fargelegge.
Bjelleklang
Trad. - J. Pierpont
Bjelleklang, bjelleklang
over skog og hei!
Hør på bjellens muntre klang,
når Blakken drar i vei!
Folg oss ut! Følg oss ut
over mo og myr
Der hvor veien slynger seg
i skogens eventyr.
Kom nå og bli med
til stallen skal du se
At Blakken blir så glad
når vi skal dra av sted
Så tar vi vognen frem
og legger selen på
Og Blakken vrinsker glad mot deg
Hu-Hei, hvor det skal gå!
Bjelleklang, bjelleklang
over skog og hei!
Hør på bjellens muntre klang,
når Blakken drar i vei!
Følg oss ut! Følg oss ut
over mo og myr
Der hvor veien slynger seg
i skogens eventyr.
Det klinger over veien
en munter melodi
Som fuglene i heien
så lystig stemmer i.
Bjelleklang, bjelleklang
over skog og hei!
Hør på bjellens muntre klang,
når Blakken drar i vei!
Visste du at?
Mye av det som ble produsert av mat og drikke og nyttegjenstander i førjulstida, var gaver man delte med hverandre i høytidsdagene.
Overalt var det vanlig skikk og bruk å gi til de trengende ved juletider. Belønningen var lykke og velsignelse for en selv.
Sandnøtter
150 margarin
1 dl sukker
1 egg, lett pisket
140 g potetmel
100 g hvetemel
2 ts vaniljesukker
½ ts bakepulver
Rør romtemperert margarin og sukker lyst og lufting. Tilsett egget. Sikt på det tørre. Arbeid deigen godt sammen og la den hvile en times tid.
Trill små kuler som settes på en bakeplate med bakepapir.
Stek kakene ved 200 C midt i ovnen i ca 10 minutter. Avkjøl på rist.