Hva du kan finne her:
Luker som er åpnet:
Julemysteriet:
Tegninger og oppgaver:
Julesanger:
Oppskrifter:
I dag er det Lucia-dagen!
Lucia var en italiensk kvinne som led martyrdøden i 303. Senere ble hun opphøyet til helgen, og den 13. desember feires til minne om henne.
Selv om Lucia-feiringen er spesielt tradisjonsrik i Italia og Sverige, feires hun i mange land, både i den greske- og romersk-katolske kirken. Vår tids feiring, i årets mørkeste uke, med en hvitkledd Lucia med lyskrone og hvitkledde barn, er hentet fra Sverige.
Denne feiringen er blandet sammen med den gamle norske Lussi-feiringen. Men Lussi var en heks, som man spesielt måtte passe seg for på denne årstida. Lussinatten er fra gammelt av kjent som den lengste og mørkeste natten i året.
Kapittel 13
Gjennombrudd
Tingeling var alt på rommet til Sebastian da han kom opp for å legge seg på kvelden den tolvte desember. Hun gjemte seg bak gardina i vinduskarmen da hun oppdaget at mamma fulgte Sebastian, og kom fram så snart mamma hadde sagt ”god natt” og lukket døren bak seg. ”Hei, Sebastian”, sa hun. Sebastian skvatt, han hadde ikke oppdaget at hun alt var på rommet hans. Han snudde seg mot vinduet. ”Du er sen til sengs i kveld”, sa Tingeling, ”jeg har ventet på deg.” Sebastian smilte, han hadde fått lov til å sitte oppe og se på Klisterhjerne, og så hadde han blitt sulten og spist litt etterpå. ”Beklager”, sa han, ”har vi det travelt i dag?” Tingeling nikket. ”I dag får vi endelig resultatet av analysen av tøystykket du fant på åstedet”, sa hun, ”så vi må komme oss av sted.” Hun veivet tryllestaven i luften, og et øyeblikk senere var de igjen utenfor det gule huset med de blå stjernene.
Timmi og Jon Fredrik stod der og ventet på dem sammen med Petter Solberg. De skyndte seg inn i bilen til Petter, og snart bar det i full fart gjennom gatene i Fantasibyen. I dag var, til Timmi’s tydelige lettelse, ikke turen så lang. En liten stund senere bråstoppet den blå bilen til Petter foran et stort hus med en lang trapp foran. Timmi sprang oppover trappene, tett fulgt av Jon Fredrik og Sebastian, men den som kom først til toppen, var Tingeling, som hadde ringt på lenge før de hadde kommet halvveis.
Omtrent i det de endelig var på toppen av trappen, åpnet en jente i rosa kjole og sko med gult hår i musefletter døren. ”Hei, DeeDee”, sa Timmi heseblesende. ”Er Dexter inne?” Uten å snu seg bort fra dem, ropte DeeDee med blomster i stemmen. ”Dexter, det er til deg!” Hun så granskende på Sebastian og Jon Fredrik. ”Hvem er dere?”, spurte hun nysgjerrig. Timmi svarte før de rakk å si noe mer. ”Det er to av mine venner. Er Dexter inne, altså?” Han smilte mot DeeDee. ”Han kastet meg akkurat ut av laboratoriet”, sa hun spydig, ”men dere kan sikkert gå rett inn, for han ventet besøk, og det var sikkert dere han snakket om.”
Timmi ledet veien til Dexter’s laboratorium, tett fulgt av Tingeling, Jon Fredrik og Sebastian. De prøvde å unngå DeeDee, som hele tiden dukket opp bak hjørner og møbler, svært nysgjerrig på hva som var på gang. Da Timmi forsiktig banket på døren til Dexter, fikk de først ikke noe svar. Timmi banket igjen, litt hardere denne gangen. ”Hold deg borte, DeeDee! Jeg sa jeg var opptatt, og at jeg ventet besøk!”, ropte det bak døren. Timmi kremtet. ”Det er Timmi Gresshoppe”, sa han, ”Jeg tror du venter oss?” Døren fløy opp foran dem, og en gledesstrålende Dexter vinket dem inn. ”Beklager at jeg var så brysk”, sa han, ”men DeeDee har mast i hele dag, og du ba meg jo holde dette hemmelig for henne.” Timmi nikket. ”La oss gå inn”, sa han og så seg mistenksomt rundt. ”Veggene har ører her, føles det som.”
Vel inne i laboratoriet var det utrolig mange fantasifulle og spennende innretninger som Sebastian og Jon Fredrik nesten ikke kunne se seg mett på. Til slutt måtte Timmi nesten be dem om å høre på Dexter, som prøvde å forklare en komplisert prosess som han hadde brukt på å analysere tøystykket som Sebastian hadde funnet. Han var midt inne i en utbrodering om klartriooptiske stråler og antihokuspokussvartekunst-dråper som han hadde måtte framstille i forrige uke da Timmi avbrøt han vennlig. ”Enda det er utrolig interessant å lære om den vanskelige prosessen du har gjennomført”, sa han, ”så tror jeg kanskje det kunne være greit om du kunne gå rett på resultatene, og fortelle oss hva du har funnet ut.”
Dexter smilte. ”Ja, selvfølgelig”, sa han, ”som jeg nevnte, så var det da jeg brukte antihokuspokussvartekunst-dråpene på en bit av tøystykket, og etterpå lot biten ligge badet i klartriooptiske stråler noen dager, at jeg gjorde en oppsiktsvekkende oppdagelse.” Timmi nikket, og så ut til igjen å ville be han droppe forklaringene, da Dexter endelig kom til poenget. ”Det er altså ingen tvil om at det er en person med magiske evner eller krefter som står bak tyveriet av de magiske juletrelysene”, sa han. ”Ha!”, utbrøt Sebastian. ”Det var det jeg visste!”
Men mer fikk han ikke sagt, før de hørte et skrik like bak dem. Et par flasker ble helt tydelig knust, og så hørte de noen, som nok ikke kunne være noen andre enn DeeDee, springe hylende ut av laboratoriet mens hun ropte; ”Mamma, Pappa! De sier at de magiske juletrelysene er stjålet!” Dexter sukket høyt, og Timmi sprang på sine korte bein etter DeeDee, mens han ropte bak seg. ”Jeg må prøve å roe henne, og forklare hvor viktig det er at dette ikke kommer ut”, ropte han til Jon Fredrik og Sebastian. ”Hjelper du meg og sender guttene hjem, Tingeling?” Tingeling nikket, og før Sebastian rakk å si noe mer om at nå syntes han virkelig at det var på tide å undersøke hva Fyrst Voldemort og hans venner tok seg til, hadde hun veivet tryllestaven, og nok en gang sendt Sebastian og Jon Fredrik hjem.
Da Sebastian sank ned på sengekanten, var han irritert og oppgitt over at nå, som de endelig hadde fått et gjennombrudd, så hadde han nok en gang blitt sendt hjem. De burde jo ha reist sporenstreks til Galtvort for å snakke med Harry Potter, mente han, men nei da, Timmi syntes visst det var viktigere å roe ned en dum jente som ble hysterisk bare fordi noen juletrelys hadde blitt stjålet. Han la seg irritert ned på puta, og lå lenge og tenkte på all tiden de hadde kastet bort på å sjekke ut umagiske personer før han endelig sovnet.
Nå er det
11
Dager igjen til jul!
God jul på latinsk:
Pax hominibus bonae voluntatis
Julenissen i dag:
Nissen legger bort noen av pakkene til en annen gang.
En oppgave til deg:
Klikk på bildet, så kan du skrive ut og fargelegge det.
Tekst: Arvid Rosén
Musikk: Teodoro Cottrau (Neapel)
Svart senker natten seg
i stall og stuer.
Solen har gått sin vei, skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Sancta Lucia, Sancta Lucia
Natten er mørk og stum.
Med ett det suser
i alle tyste rom, som vinger bruser.
Se, på vår terskel står,
hvitkledd med lys i hår
Sancta Lucia, Sancta Lucia
"Mørket skal flykte snart
fra jordens daler."
Slik hun et underfult ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky –
Sancta Lucia, Sancta Lucia
Visste du at?
Lucia betyr lys.
St. Lucia er skytshelgen for synet, og lysets beskytter.
Lussekatter
1½ pk gjær
250 g smeltet margarin
7 dl melk
1 kg hvetemel
8 ss sukker
½ ts hjortetakksalt
litt safran til farging av deigen
1 egg til pensling av kakene
rosiner til pynt
Gjæren smuldres i melken som er varmet til fingervarmt.
Dette helles i en bolle og tilsettes sukker, safran, hjortetakksalt og smeltet margarin.
Melet røres i litt etter litt.
Dryss deigen med litt mel, dekk over bollen med et fuktig klede og sett deigen til
heving på et lunt sted.
Når deigen har hevet til dobbelt størrelse,
has den ut på melet bord og eltes godt, rulles deretter til 2 cm tykke pølser,
som igjen skjæres i ca 10 cm lange biter.
Bitene formes som S-er eller to store C-er med "ryggen" mot hverandre.
Kakene legges på bakeplate, dekkes med klede og skal igjen heve til dobbel størrelse.
Stekeovnen forvarmes til 225 grader. Kakene pensles med egg og pyntes med rosiner. Stekes pent gyldenbrune midt i ovnen, 10-15 minutter.
