Hva du kan finne her:
Luker som er åpnet:
Julemysteriet:
Tegninger og oppgaver:
Julesanger:
Oppskrifter:
En dag for oppdagelsesferder!
Den fjortende desember i 1911 ankom Roald Amundsen Sydpolen, som den aller første i verden. Han hadde blitt inspirert av Fridtjof Nansens kryssing av Grønland i 1888 og bestemte seg for å dedikere livet sitt til oppdagelsreiser.
Egentlig tenkte han å reise til Nordpolen, men siden noen andre alt sa at de hadde vært der, bestemte han seg for å prøve seg på Sydpolen.
Amundsen nådde Sydpolen etter et kappløp med en britisk ekspedisjon ledet av Robert Scott. De ankom Sydpolen først 35 dager senere, i januar.
Kapittel 14
Et nytt mysterium
Timmi kom for å hente Sebastian så snart han hadde lagt seg om kvelden den trettende desember. Han var tydelig stresset, og snakket bare om noe Sebastian ikke skjønte et ord av. ”Hva skal vi gjøre nå?”, sa han, og ristet på hodet. ”Uten lystenneren hjelper det jo lite om vi i det hele tatt skulle klare å finne lysene.” Han sukket fortvilet, og sank ned på vinduskarmen. Sebastian visste ikke helt hva han skulle gjøre, for han skjønte ikke noe av hva som foregikk. ”Hva er det du snakker om?”, spurte Sebastian. ”Burde vi ikke dra av sted og snakke med Harry Potter så fort som mulig nå som vi vet det er en magisk person som står bak tyveriet?” Timmi ristet på hodet. ”Det må vente”, sa han. Sebastian så sjokkert på Timmi. ”Vente?”, spurte han. ”Det haster vel mer enn noen gang å finne ut om det er Fyrst Voldemort som står bak tyveriet?”
Timmi ristet på hodet nok en gang. ”Lystenneren”, sa han med et sukk. ”Hva er det du snakker om?”, gjentok Sebastian. ”Lystenneren er forsvunnet”, sa Timmi. ”Hvem sa du at var forsvunnet?”, spurte Sebastian. ”Lystenneren, han som skal tenne de magiske juletrelysene den tjuetredje desember, den eneste som kan det”, hvisket Timmi, det virket nesten som om han var redd for å si det høyt. ”Vi må snakke med familien hans i dag, og prøve å finne ut hva som har hendt”, fortsatte Timmi. Han rettet ryggen, og dunket paraplyen slapt i vinduskarmen. Et øyeblikk senere stod Sebastian igjen på gaten foran det gule huset med de blå stjernene, og en liten stund etter dukket Tingeling opp sammen med Jon Fredrik.
Tingeling foreslo at de skulle gå inn og vente på familien til lystenneren der, og mens de satt og ventet, forklarte Timmi Jon Fredrik hva som hadde hendt. Akkurat da Sebastian skulle til å spørre Timmi hvem denne lystenneren var, banket det på døren. Sebastian satt nærmest døren, så han var raskt på beina og åpnet. Utenfor stod Ole, Dole og Doffen, sammen med Dolly Duck. Da skjønte Sebastian hvem lystenneren måtte være. Timmi vinket dem inn, og tilbydde dem noe å drikke, som de alle vennlig takket nei til, før han ba dem om å forklare hva som hadde hendt.
Dolly tørket en tåre fra øyekroken, og begynte å snakke. ”Donald har vært så glad og så stolt helt siden han ble utpekt som dette årets lystenner på lysfesten i fjor”, sa hun. ”Han gledet seg slik til å motta det magiske formularet fra lysfestens høye beskyttere, og var helt i ekstase da det i går morges endelig var tid for den hemmelige seremonien.” Dole nikket. ”Han ble hentet av en sort limousin, slik som avtalt, og kom tilbake noen timer senere i den samme bilen”, forklarte han. ”Seremonien hadde gått bra, og han gikk inn i stuen for å slappe av på sofaen, slik han hadde fått instrukser om at det var lurt å gjøre, for å få formularet til å sitte helt.”
Doffen ristet trist på hodet. ”Vi, altså jeg, Ole og Dole, bestemte oss for å ta en tur i parken mens han slappet av, slik at han skulle få ro og stillhet”, sa han, ”vi var ikke borte i mer enn en times tid.” Ole tok over. ”Da vi kom tilbake, var ikke onkel Donald hjemme”, forklarte han. ”Med en gang tenkte vi at han sikkert bare hadde tatt seg en tur ut, og tenkte ikke noe mer over det. Men da det ble sengetid, og han fortsatt ikke var kommet hjem, begynte vi å lure på hva han nå hadde funnet på.” Dolly nikket. ”Guttene ringte meg i ellevetiden, og spurte om jeg hadde sett han”, sa hun, ”men jeg hadde verken sett etter snakket med han hele dagen.”
”Vi bestemte oss for å ta kontakt med politiet neste morgen, altså i dag tidlig, hvis han enda ikke hadde kommet hjem”, forklarte Doffen, ”det hender jo at Onkel Skrue setter han til å arbeide i pengebingen hele natta, og vi ville ikke vekke Onkel Skrue så sent for å spørre om det var tilfelle.” ”Men i dag tidlig var det fremdeles ikke noen Onkel Donald hjemme, og Onkel Skrue hadde ikke sett noe til han, han heller”, sa Dole, ”så da ringte vi politiet, som straks anbefalte oss å kontakte deg.” Timmi nikket. ”Det var helt riktig av dere”, sa han, ”vi er en gjeng som allerede etterforsker et mysterium i forbindelse med lysfesten, så dette faller helt klart inn under vårt område.”
Dolly gispet. ”Men, tror du, tror du virkelig at det kan ha noe med lysfesten at Donald har forsvunnet?”, spurte hun forskrekket. Timmi så granskende på henne. ”Sant og si, så vet jeg ikke”, sa han, ”men vi kan i alle fall ikke være sikre på at det ikke har noe med det å gjøre.” Han ristet på hodet. ”Jeg håper virkelig ikke det har noe med det å gjøre”, sa han stille. ”Er det noe mer dere kan fortelle oss? Noe som helst?”, spurte han. Ole, Dole, Doffen og Dolly ristet på hodet. ”Det er nok dessverre alt vi vet”, sa Doffen. Timmi nikket ettertenksomt. ”Vel”, sa han, ”dere må ha takk for at dere tok kontakt så fort.” ”Vi vil nok trenge å se oss litt rundt hjemme hos dere i morgen”, sa han til guttene, ”så vær vennlig å ikke flytte på noe eller tråkke for mye rundt fram til da.” Ole, Dole og Doffen nikket. ”Vi tenkte oss det”, sa Ole, ”så vi overnatter hos tante Dolly inntil videre. ”Det er bra”, sa Timmi.
Dolly og guttene reiste seg, tok farvel, og forsvant så ut døren. Jon Fredrik lurte på hvorfor de ikke kunne reise og undersøke huset til Donald med en gang, men Timmi sa at han måtte snakke med lysfestens beskyttere så fort som mulig, og at Sebastian og Jon Fredrik nok ikke kunne være med på det. ”Vi får fortsette undersøkelsene i morgen”, sa Timmi. Før Sebastian fikk sagt noe om det han tenkte på; at kanskje Tingeling, Jon Fredrik og han kunne undersøke huset til Donald på egen hånd, hadde Timmi dunket paraplyen sin i gulvet tre ganger, og sendt både Sebastian og Jon Fredrik hjem.
Nå er det
10
Dager igjen til jul!
God jul på finsk:
Hyvää joulua
Julenissen i dag:
Nissen sjekker at han har fått med alle på ønskelistene.
En oppgave til deg:
Klikk på bildet, så kan du skrive ut og fargelegge det.
Det lyser i stille grender
Lars Sørås d.y. - Jakob Sande
Det lyser i stille grender
av tindrande ljos i kveld,
og tusende barnehender
mot himmelen ljosa held.
Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall
som kom og vart heimsens Frelsar
som barn i ein vesal stall.
Der låg han med høy til pute
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.
Der song dei for fyrste gongen
ved natt over Davids by
den evige himmelsongen,
som alltid er ung og ny.
Visste du at?
Opprinnelig var julen en nordgermansk, hedensk midtvinterfest.
I dag er julen mer en kristen høytid til minne om Jesu fødsel.
Smultringer
3 egg
250 g sukker
5 dl seterrømme
1 1/2 dl melk
4 ts hornsalt
2 ts kardemomme
Visp egg og sukker til eggedosis. Visp rømmen. Bland alt forsiktig.
La deigen stå til neste dag.
Kjevle ut leiver
ca 1 cm tykke.
Stikk ut smultringer med en
smultring-utstikker og kok dem i smult.
Kok i jerngryte og bruk så mye smult at kakene får god plass.
Beregn ca 1 kg smult til 1 porsjon kaker. Varm fettet langsomt til ca. 175 C.
Fettet er passe varmt når det bruser rundt en pinne. Kakene skal gå raskt
til bunns og straks dukke opp igjen, heve seg og bli gyllenbrune på undersiden.
Snu dem raskt så de blir jevnt brune. Tilsett en bit rå potet om fettet blir for varmt.
Er fettet for lite varmt trekker kakene fett.
Er fettet for varmt blir kakene
brune utenpå og rå inni.
La de stekte kakene bli avkjølt på papirhåndkle
over en rist.
