Hva du kan finne her:
Luker som er åpnet:
Julemysteriet:
Tegninger og oppgaver:
Julesanger:
Oppskrifter:
Nå er Hannukah over!
I dag er den siste dagen av den jødiske feiringen av Hanukkah. De tenner det siste av de åtte lysene i menorahen.
Menorahen er en lysestake med åtte vanlige armer og en ekstra for "tjeneren", det lyset de bruker til å tenne de andre med, slik at de til sammen ni lys i kveld. Lysene tennes fra venstre mot høyre.
Tenk, nå er alt feiringen over for de jødiske barna. Er det ikke godt å vite at vi enda kan glede oss noen dager før vår julefeiring kommer?
Kapittel 15
Spor etter bortføring
Da Tingeling kom for å hente Sebastian om kvelden den fjortende desember, hadde han nesten sovnet, for han hadde vært så trøtt hele dagen at han hadde lagt seg tidlig. Tingeling måtte fly nesten helt bort til ansiktet hans før han åpnet øynene og så at hun var der. ”Vil du ikke være med meg i dag?”, spurte hun litt trist. Sebastian lo. ”Jo da, jeg var bare så trøtt”, sa han, ”så jeg tenkte jeg kunne slappe av litt før jeg skulle ut på tur. Jeg er klar nå.” Tingeling smilte og veivet med tryllestaven i luften. Snart var Sebastian igjen på vei gjennom fargeshowet til Fantasibyen.
Timmi og Jon Fredrik dukket opp nesten samtidig med dem, og så snart de hadde landet trygt foran det gule huset med de blå stjernene kom Petter Solberg rundt gatehjørnet med bilen sin. De satte seg inn, og en ganske kort og rask biltur senere stod de utenfor et hus som Sebastian forstod måtte tilhøre Donald Duck. Idet de skulle til å gå inn porten, kom Ole, Dole og Doffen gående bortover gaten mot dem. ”Hei”, ropte de tre guttene, ”vi kommer for å låse dere inn.”
Timmi, Tingeling og Sebastian gikk fulgte Ole og Dole inn i huset, men Doffen og Jon Fredrik tok en runde utenfor først for å se etter spor der. Ole viste Sebastian inn i stuen, mens Dole tok med seg Tingeling og Timmi opp trappen for å vise dem hvor soverommet til Donald var. ”Det var her Onkel Donald lå og slappet av da vi tok den turen til parken”, forklarte Ole, og pekte på en grønn sofa der. Sebastian nikket, og prøvde å se ut som om han hadde undersøkt sånne ting mange ganger før. Ole spurte Sebastian om han hadde lyst på et glass saft, og det sa Sebastian ja til. Mens Ole var ute for å hente saft, begynte Sebastian å se seg om etter spor.
Det første han så på, var sofaen der Donald hadde ligget, men bortsett fra en gammel knapp og et kronestykke, fant han ikke noe som han trodde ville hjelpe dem videre i mysteriet. Mellom sofaen og vinduet ut mot hagen stod det et lite bord, men det så ut som om det hadde stått noe på det bordet, for det var en lys flekk der. Sebastian kikket under bordet, og ganske riktig, der fant han en lampe, som det så ut til at hadde blitt veltet, for den var litt knust.
Sebastian gikk så bort til vinduet for å sjekke det, for han tenkte at Donald kanskje hadde blitt bortført av noen, og siden lampen som hadde stått på bordet mellom sofaen og vinduet hadde blitt veltet, hadde han en følelse av at Donald kanskje hadde blitt dratt ut vinduet. Og da han undersøkte vinduskarmen, fikk han bekreftet det han trodde. Det var tydelig at noen hadde brutt opp vinduet fra utsiden, og at de måtte ha brukt grove verktøy for å gjøre det, for karmen var revet opp. Det så nesten ut som om noen hadde vært sint på vinduet, så ødelagt var det.
Utenfor vinduet fikk han øye på Jon Fredrik og Doffen som stod og så på noe på bakken utenfor. Han vinket til dem, og pekte på vinduskarmen. Jon Fredrik nikket, og pekte på bakken. Sammen hadde de funnet ut hvor Donald hadde blitt tatt ut av huset. ”Jeg kommer inn”, ropte Jon Fredrik. Sebastian nikket for å vise at han forstod.
Timmi og Tingeling kom ned fra andre etasje omtrent da Ole kom inn i stuen med en stor mugge saft og et brett med glass. Han delte ut saft til de som ville han, og før han var ferdig med det, kom Jon Fredrik og Doffen inn fra hagen. Jon Fredrik fortalte først hva han hadde oppdaget utenfor. ”Det er mange spor der ute”, sa han, ”og det ser ut som om det er fra et eller flere dyr, men jeg kan ikke si med sikkerhet om det er bare et eller flere. Jeg tror det er spor etter Donald der ute, også.” ”Flott”, sa Timmi. Jon Fredrik viste dem noen grå pelshår han hadde funnet, og gav dem til Timmi. ”Det kan være fra et av dyrene, vi fant det på en busk i hagen”, sa han. Timmi takket igjen. Han og Tingeling hadde ikke funnet noe av interesse på soverommet til Donald. ”Men jeg fant spor”, sa Sebastian, og fortalte så hva han hadde funnet ut i stuen. Timmi nikket og takket Sebastian for flott arbeid. ”Da er det som vi fryktet”, sa han, ”Donald har blitt bortført, og det med makt.” Jon Fredrik brøt inn. ”Og den som gjorde det, må ha hatt med seg ett eller flere dyr”, sa han.
Tingeling klappet i hendene. ”Dere er jammen dyktige detektiver”, sa hun, ”hvem trenger Mikke og Sherlock når dere er her?” Det fikk Sebastian til å tenke på noe han hadde lurt på. Han spurte Timmi hvorfor ikke Mikke og Sherlock var med dem nå. ”De fortsetter med det de holdt på med før dette nye skjedde”, sa han, og kastet et bekymret blikk bort på Ole, Dole og Doffen. Det var tydelig at han ikke ville at de skulle vite at juletrelysene var borte, de også. Sebastian skjønte ikke helt hvorfor, men fant ut at det nok var best å ikke snakke mer om det mens guttene var der.
Timmi kremtet, og takket for at de hadde fått se seg rundt. ”Nå må jeg rett til Dexter og få han til å undersøke disse pelshårene”, sa han. ”Vi snakkes i morgen.” Han dunket paraplyen tre ganger i gulvet, og sendte dermed Sebastian og Jon Fredrik hjem nok en gang. Sebastian syntes egentlig det var helt greit, for han var trøtt, og skulle tidlig opp dagen etter. Han sovnet fort.
Nå er det
9
Dager igjen til jul!
God jul på portugisisk:
Boas Festas
Julenissen i dag:
Nissen er ferdig med presangene, og synger en julesang eller to for å feire.
En oppgave til deg:
Klikk på bildet, så kan du skrive ut, løse og fargelegge.
Deilig er den himmel blå
J.G. Meildell - Grundtvig
Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå
Hvor de gyldne stjerner blinker
Hvor de smiler, hvor de vinker
:/: Oss fra jorden opp til seg :/:
Det var midt i julenatt,
hver en stjerne glimtet matt
Da med ett der ble å skue
En så klar på himlens bue
:/: som en liten stjernesol :/:
Når den stjerne lys og blid,
lot seg se ved midnattstid
Var det varslet i Guds rike
At en konge uten like
:/: skulle fødes på vår jord :/:
Vise menn fra østerland,
drog i verden ut på stand
For den konge å opplete
For den konge å tilbede
:/: som var født i samme stund :/:
De fant ham i Davids hjem,
de ham fant i Betlehem
Uten spir og kongekrone
Der kun satt en fattig kone
:/: vugget barnet i sitt skjød :/:
Stjernen ledet vise menn,
til den Herre Jesus hen
Vi har og en ledestjerne
Og når vi den følger gjerne
:/: kommer vi til Jesus Krist :/:
Denne stjernen lys og mild
som kan aldri lede vill
Er hans guddoms ord det klare
Som han lot oss åpenbare
:/: til å lyse for vår fot :/:
Visste du at?
I de nordlige landene ble midvinterfesten kalt jul, og det hørte med at det ble sunget og danset i hele julen.
De pyntet husene sine med duftende furugrener, rosmarin og andre eviggrønne planter, som de så på som magiske.
Kokosmakroner
4 eggehviter
180 g sukker
1/2 ts vaniljesukker
250 g kokosmasse
Pisk eggehviter og sukker til stiv marengsmasse - tilsett helst sukkeret i tre omganger. Bland lett inn kokosmassen.
Legg røren i topper med to teskjeer på bakepapirkledd plate.
Stek dem fint gylne ved 170 C i 10-15 minutter.
