Bare en ring * Berørt av lykke * Den nye hingsten * Det første kysset

Det hellige stedet * En flaske Aqua Velva * For siste gang * Jeg elsker deg

Kjærlighet har ingen alder * Lite feilgrep, store følger * Paradiset * Sommervarme

65.000,- * Bare en gammel dame * Bill. Merk. Evig Din * Den store multekrigen

Dødens parfyme * En liten terrorist * Et tre forteller sin historie * Hvil i fred

Kristians hytte * Med døden som svirebror * Mord er vaksine

Når djevelen sover… * Ond sirkel

Bernie * Bikkja til naboen * Brent bikkje skyr ilden

Den store urinjakten * Gjengjeldelsen * Grevlinghunden

Lodden engel med korte ben * Om venner * Rasebikkjer og andre kjøtere

Rømlingen * Skithoin' min * Tuntrær og dumme bikkjer * Å miste en valp

Det gamle og det nye * Det siste ønske * Etterpå er det for sent

Gutten til pappa * Peder von Claussens fantastiske patent

Rognebærtreet mitt * Viftereima

Bare en ring ble skrevet etter at Morten og jeg forlovet oss. Det var skikkelig romantisk det han fant på den dagen, og ga meg idèen til en historie om to som forlover seg, selv om jeg ikke brukte hans måte å gjøre det på. Jeg sendte novellen til Romantikk, som kjøpte den.

 Berørt av lykke er egentlig en erotisk historie som har stått i Lek eller Coctail, er søren ikke sikker hvor. Jeg syntes historien var såpass søt at den fortjente å ligge på sia mi, og derfor skrev jeg den om til en søkkandes romantisk historie. Western og indianere og hester og alt mulig. Yippi ka iey… øh?

 Den nye hingsten er også en westernhistorie. Den ble sendt til Romantikk, men det var akkurat i den tiden de la ned virksomheten, så denne historien har aldri vært på trykk.

Det første kysset er en søt liten sak som jeg tror at enkelte vil kjenne seg igjen i. Vi har jo alle vært der… Denne søte saken har også vært på trykk i Romantikk.

Det hellige stedet er enda en westernsak. Noe fra den tiden appellerer til ett eller annet i meg, og får meg til å føle at jeg er født i gæernt eventyr… Historien ble sendt sammen med Den nye hingsten, så den har aldri vært på trykk, den heller.

En flaske Aqua Velva var den første historien jeg noensinne sendte til Romantikk, og var begynnelsen på en hel haug med historier som de kjøpte. I alt har jeg kanskje solgt mellom 200 - 300 noveller til dem.

For siste gang er også westernnovelle. Denne har vært på trykk i Lek, men her har du den i en snillere form, allikevel dampende nok. Det var varmt på westerntia…

Jeg elsker deg… tre ord som enkelte ganger kan være så sabla vanskelig å få fram! Romantikk var enig, og trykket den. Her regner jeg med at noen vil kjenne seg igjen.

Kjærlighet har ingen alder er en novelle jeg fikk idèen til den første gangen jeg ventet på besøk av Morten, han som jeg to år senere giftet meg med. Det slo meg mens jeg gikk og gynte ut av vinduene og ventet mens jeg småryddet og trippet nervøst rundt med sommerfugler i magen, at slik kjente de det, alle som gikk og ventet på å få besøk av en ny kjærlighet. Romantikk falt for denne også.

Lite feilgrep, store følger er en historie jeg ikke vil si så veldig mye om, foruten at den har stått i Romantikk. Det var oppbruddet i et ekteskap som ga meg idèen, rett etter at Morten hadde blitt min med hud og hår. Den enes brød…

Paradiset. Du skulle hørt det gledeshylet som ljomet i stua da jeg la på telefonen etter at Det Nye hadde ringt. Dette var den første novellen jeg i det hele tatt solgte, og det ergret ei av venninnene mine noe vanvittig da Det Nye kjøpte den, fordi jeg da fikk bevis for at mitt slaraffenliv kunne lønne seg allikevel. Vi treffes ikke lenger, vi to venninnene…

Sommervarme er en liten fabulering jeg skrev mens jeg lærte å skrive på maskin i valgfag på ungdomsskolen. En liten hyldest til mormor og morfar i Stavanger, til trebåten Silver Moon og alle holmene rundt Stavanger, samt til morsjan og farsjan som dro oss tre søsknene og ei katte (Prins, ble 15 år, ære hans minne) hver eneste sommerferie ned til Stavanger og hjem igjen pr. bil! Av alle mine barndomsminner, må det være disse sommerminnene som er mest verdifulle.

65.000,- er en liten pekefinger om grådighet. Den har aldri vært på trykk slik den er her, men historien er såpass god at jeg syns den fortjener å bli lest. Den ble omskrevet til en romantisk historie, og slutten er ikke helt den samme. Okkesom, ville Romantikk ha den. Og kjøpte den. Og trykket den.

Bare en gammel dame er en skikkelig gyser. Novellen har vært på trykk i Express og den skriver seg fra en periode jeg hadde mye sinne innabords og likte å skrive blodige, ekle ting. Denne idèen kom som lyn fra klar himmel, uten noe forvarsel eller hendelse som skulle indikere tanken på en sånn historie, engang. Det tok meg tre timer å skrive den, og da var fingra varme etterpå…

Bill.Merk.Evig Din har vært på trykk i Express, den også. Som du kanskje skjønner av tittelen, fant jeg idèen på grunn av kontaktannonser i avisen. Nåda, nåda, jeg annonserte ikke selv. Du kan jo se i historien hvor skummelt det er!

Den store multekrigen var et forsøk på å latterliggjøre de grådige multebaronene som alltid holder multestedene sine så innmari hemmelige. Ikke sånn at de sender en hagl-ladning i rompa di hvis du skulle snuble over multene deres, og egentlig syns jeg ikke multer er så innmari godt. Men jeg lager en sabla god multepai!

Dødens parfyme er kjøpt av Norsk Ukeblad, men jeg tror ikke den har vært på trykk enda. Han som likte novellene mine så godt hos Express, gikk dessverre bort, og etter det fant vi liksom ikke tonen igjen, jeg og de nye i redaksjonen. Idèen kom da et ukeblad hadde sendt med en liten vareprøve med parfyme.

En liten terrorist kom til verden på grunn av alle terror-ryktene rundt Olympiske Leker da det skulle være i Calgary. Sikkerheten på flyplassene i Norge ble plutselig skjerpet, og da ble idèen født.

Et tre forteller sin historie er en snål sak som jeg skrev i skolestil. Jeg var ganske opprørsk på den tiden… også…

Hvil i fred var den første novellen som kom på trykk i Express. Idèen sank inn i huet mitt mens jeg satt på kino og så Angel Heart med Mickey Rourke. Ikke aner jeg hvorfor, for det er ikke andre likhetstrekk mellom filmen og novellen, enn blodet. Uuuurk… Grøss…

Kristians hytte var novelle nummer 2 som ble oppkjøpt og trykket av Express. Jeg hadde ikke annen inspirasjon enn gleden over å ha solgt den første, og lysten til å skrive noe blodig igjen.

Med døden som svirebror har heller aldri vært på trykk, men her har du den i alle fall. Plottet er liksom litt for godt til å bli liggende ulest.

Mord er vaksine er en snål science-fictionhistorie, hvor jeg egentlig ville understreke hvor forkastelig og jævlig jeg syns det er med dyreforsøk, og hvor alt for lett enkelte forbrytere slipper unna straff. Jeg vil med dette understreke at jeg kjøper så mye som mulig av sminke og kropps-saker og sånt, hos Body Shop! Nemlig.

Når djevelen sover er et lite sjalusidrama. Det har aldri vært på trykk, og noen får vel litt mer enn de fortjener. Skitt la gå, sa gutten og trakk i snora…

Ond sirkel har heller ikke vært på trykk noen gang. Allikevel legger jeg den ut i tilfelle noen finner glede i å lese den. Jeg hadde en periode der jeg var fascinert av tidsreiser og andre reiser.

Bernie er som du sikkert skjønner - skarp som du er - en novelle om bikkja mi. Historien har vært på trykk i Norsk Kennel Klub's medlemsblad, Hundesport. Hvor jeg fikk idèen fra, skjønner du når du leser den, for den er en av de sjeldne historiene mine som er helt sann.

Bikkja til naboen er en fortelling for folk som er redde for hunder eller som liker Rottwailere. Jeg er ikke så veldig begeistret for den typen raser, men da jeg gikk på Norsk Yrkesdykkerskole på Fagerstrand, og Morten jobbet der imens, leide vi hybel hos en av lærerne som bodde på Nesodden. Han hadde en diger rottwailer som het Karsk (slå opp på trøndersk nasjonaldrikk…), som skremte vettet av katta vår en gang. Selvfølgelig var dette en lørdags morran da jeg helst ville sove. Fresing og spytting og labber og klør som slo i vindusruta der katta satt og tittet ut, og voldsom gjøing og hopping og klør langs veggen på utsia, fordi Karsk hadde oppdaget Lucy. Novellen har for øvrig vært på trykk i Hundesport. Og det oste av adrenalin i hybel'n etterpå…

Brent bikkje skyr ilden var en idè jeg fikk da jeg hørte om bikkja til Terje Tysland som hadde svidd av seg pelsen mens han lå og sov på et hotellrom. Ja, bikkja hans, altså… Hundesport trykket den, her skriver vi så det lukter svidd…

Den store urinjakten er en novelle dedikert til mine foreldre, Johan og Johanne Helberg, farsjan og morsjan. Historien er helt, helt sann og jeg tviler ikke på om noen hundeeiere som har hatt hund med urinveisinfeksjon skulle kjenne seg igjen nå. Det er i alle fall hunden til foreldrene mine, Amigo, som omtales her, og Hundesport kjøpte glatt historien.

Gjengjeldelsen er også en sann historie, en som foregår fremdeles. Her i huset får beina bein å gå på, nemlig. Novellen har vært i Hundesport.

Grevlinghunden er delvis sann, fordi jeg fikk idèen da vi selv hadde grevling i hagen (nei, ikke i taket jfr, Knutsen & Ludvigsen). Det var ikke morsomt å få utysket joggende etter seg på vei inn, nei! Jeg var kjapp med å lukke døra - og jeg låste etter meg også! Hundesport trykket novellen.

Lodden engel med korte ben har aldri vært på trykk. Idèen fikk jeg etter å ha kavet vettet av meg i snøhølet der vi har hytte. Jeg falt ikke, og ikke brakk jeg verken føtter eller ski, men tankene kvernet mens jeg sto i dusjen og fikk av meg skisvetten etterpå. Ærlig talt, så aner jeg ikke om Bernie ville vært så smart.

Om venner har oppsiktsvekkende nok vært på trykk i Hundesport, selv om den handler om en katt. Da den var på trykk i bladet, skrev jeg et forord (som du finner bakerst på novellen) hvor jeg sammenlignet følelsene alle dyre-eiere har, enten det er katt, hund, hest eller hamster. Vi er jo like forbanna glade i dem, alle sammen. Og med det samme jeg er inne på det å være glad i dyr, så ønsker jeg hett og inderlig at alle som er jævlige med dyr, får akkurat den samme behandlingen tilbake en eller annen gang. Såh!

Rasebikkjer og andre kjøtere er en hyldest til alle som har Labbetussbikkje og er dritlei av at unger roper Labbetuss etter dem. Ære være Geir Børresen og Halvdan Sivertsen - som for øvrig er en artig fyr. Bra tekster har han også, men ikke i denne historien, som for øvrig har vært i Hundesport.

Rømlingen er den første hundehistorien jeg i det hele tatt skrev og som Hundesport kjøpte. Den er sann, og jeg undres den dag i dag, ti år etter, på hvem som eide bikkja og hvor den hadde tenkt seg. Om vi alle kunne være like fornøyde med tilværelsen…

Skithoin' min var et innlegg i ordet fritt i Adresseavisen og her får du testa dine trønderkunnskaper. Egentlig var det tanta mi som opplevde det, men jeg benyttet meg av kunstnerisk frihet og fikk greia på trykk, jeg. Og ærlig talt: I de siste årene har i alle fall forholdene bedret seg rundt Nidelva, sånn angående steder å kaste dritten. Om bare alle hundeeiere hadde tatt dritten opp! Å trø i sånt er skikkelig dritt…

Tuntrær og dumme bikkjer har vært på trykk i Hundesport, og er en nesten sann historie. Det var i alle fall gubbskinnet mitt som fortalte om ei bikkje han eller noen andre hadde hatt da han var liten. Det er i alle fall stor forskjell på IQ-en hos hunder også…

Å miste en valp er en trist historie. Ei venninne av meg hadde en valp som bare ble ni måneder, og jeg lot henne lese historien før jeg sendte den til Hundesport. Hun sa at jeg hadde truffet midt i blinken, og selv om hun gråt da hun leste den, syntes hun det var en veldig bra, liten historie.

Det gamle og det nye er en fabulering rundt nyttårs-skifte, tankene rundt det gamle året og ønske det nye året velkommen. Greia har aldri vært på trykk.

Det siste ønske er en liten skjebnessvanger historie. Man skal ikke utfordre skjebnen, nemlig. På noen måte.

Etterpå er det for sent er et forsøk på å få ungdom til å tenke før de gasser og girer og kjører fort. Det var en skolestil på ungdomsskolen, hvis jeg ikke husker så alt for feil. Kanskje gjør jeg det…

Gutten til pappa er en av de gamleste historiene jeg har lagt ut på nettet. Den har aldri vært på trykk, men det ligger en liten tankevekker i den. En gutt som hadde hatt en brutal far, kjente seg igjen, og da han fortalte meg det, frøs jeg på ryggen. Jeg håper du klarer å ta alvoret uten å bli for dyster.

Peder von Claussens fantastiske patent må jeg ærlig innrømme at jeg skrev etter å ha sett Back To the Future, den første filmen. Som jeg skrev under Ond Sirkel, hadde jeg en periode der jeg var vanvittig interessert i reise i tiden. Norsk Ukeblad kjøpte historien med verson nr. 2, men jeg tror ikke den har vært på trykk enda. For øvrig er du så heldig at jeg har hektet på begge versonene på slutten. Joppi!

Rognebærtreet mitt er en liten sak jeg skrev mens jeg lå og solte meg i gården, og Prins, den første katta mi, klatret i treet. Jeg fikk lyst til å skrive om treet, og dermed havnet historien på internett flere år senere.

Viftereima har vært på trykk i Romantikk, men siden den kanskje er på grensa til å være litt for lite romantisk, valgte jeg å legge den her, blant "de andre." Jenter kan være smarte, de også, selv om det var den største broren min som sa at dette gikk an! Idèen ble egentlig sådd på grunn av våre ferieturer med bil hver eneste sommerferie, til mormor og morfar i Stavanger, mitt barndoms sommerparadis. Biltur fra Trondheim og til Stavanger, ble der i fire uker og hadde det bare herlig, og så samma ruta tilbake. Enten var det med mosquitchen, moskvitsjen (eller åssen det nå skrives…) eller med polski fiat'n vi hadde, at det skjedde, men i alle fall var vi på vei over Dovre med skrekkelig lite lys. Det var viftereima som hadde vandret heden, noe de forskrekkede kyrene i veikanten nesten fikk erfare litt for nært (ikke så nært at de tok annet enn mental skade av det). Vi kom oss til Texaco'n på Dovre og fikk reparert dritten der. Denne hendelsen ga i alle fall spire til idèen, som igjen ble sådd på papiret og blomstret i romantikk - og nå på nettet.